Debatt

Diplomatiet må vinne frem i Ukraina

  • Christian Tybring-Gjedde
    Christian Tybring-Gjedde
    Utenrikspolitisk talsperson (Frp)
Vi kommer ikke bort fra at Russlands forflytting av tropper mot Ukraina har et bakteppe. Det kommer ikke ut av intet, skriver Christian Tybring-Gjedde (Frp).

Vi må svare på Russlands provokasjoner med kløkt. For å oppnå avspenning må vi både avskrekke og berolige.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Situasjonen i Europa er på sitt mest spente siden den kalde krigen. Russland rasler med sablene overfor Ukraina, men også mot en rekke tidligere østblokkland som søker vestover.

Russland mener at Natos ekspansjon er en sikkerhetstrussel. Samtidig refererer Nato til internasjonale konvensjoner og hevder at Russland ikke har noe med å legge seg bort i selvstendige lands valg av sikkerhetspolitiske allianser. For å komme oss ut av denne situasjonen må vi ha begge disse perspektivene med oss.

Bør ikke overraske

Det er kun i overkant av 30 år siden Russland var kjernen i det sovjetiske imperium og den ene av to supermakter. Det bør derfor ikke overraske at Russland ønsker å gjenvinne noe av sin makt og innflytelse i sin gamle interessesfære, og at landet bruker militære virkemidler for å nå dette målet. Det er uakseptabelt. Russland må møtes med fasthet, og vi må signalisere at økt bruk av makt fra russisk side vil ha omkostninger.

Det bør ikke overraske at Russland ønsker å gjenvinne noe av sin makt og innflytelse i sin gamle interessesfære

Vi kommer imidlertid ikke bort fra at Russlands forflytting av tropper mot Ukraina har et bakteppe. Det kommer ikke ut av intet, slik som enkelte observatører og medier fremstiller det.

Ukrainsk-russiske nasjonalister med støtte fra Russland har i flere år utkjempet en blodig krig øst i Ukraina. I dag er landets østligste region Donbass styrt av russiske separatister. Denne krigen skyldes en rekke forhold, hvor historie, kultur, religion, etnisitet og territoriell beskyttelse spiller inn.

Paranoid forestilling

Russlands sabelrasling overfor nabolandene er en manifestasjon av Russlands reelle tap av makt og innflytelse i regionen. Men det handler også om russisk ydmykelse og Russlands til dels paranoide forestilling om at landet er omringet, venneløst og isolert. Dette er naturlig nok en bekymring Nato-landene ikke deler.

Begge parter kjemper nå for definisjonsmakten, og propagandakrigen øker i intensivitet. Putin maler et bilde av Nato som et imperialistisk, ekspanderende imperium med agenda mot Russland, mens Vesten maler et bilde av Putin som en krigshissende autoritær tyrann med ambisjoner om å reise Russland opp til fordums storhet. Denne propagandaen bringer oss ikke en tøddel nærmere en løsning.

En gåte

Alle er tjent med at denne konflikten løses gjennom forhandlinger, ikke minst Norge. Da må man komme frem til en avtale som alle parter kan komme seirende ut av. Da kan man eksempelvis diskutere begrensning av militære øvelser, varslingsrutiner og utplassering av raketter, samtidig som Russland kan gi garantier for stabil overføring av gass til Europa.

Alle som føler seg sikre på hva Russlands ekspansive strategi er, bør huske ordene til en av Vestens største statsmenn, Winston Churchill, da han i 1939 snakket om Russlands mulige reaksjon på Hitlers østlige ambisjoner: «I cannot forecast to you the actions of Russia. It is a riddle wrapped inside a mystery inside an enigma.» («Jeg kan ikke forutsi Russlands handlinger. Det er et mysterium pakket inn i en uforklarlighet omhyllet av en gåte»)


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Odd Roger Enoksen: Ukraina-krisen påvirker også Norge

  2. Nato sender flere skip og fly til Øst-Europa – UD fraråder reiser til Ukraina

  3. Øyvind Østerud: Ukraina er blitt brennpunktet i den nye dragkampen mellom øst og vest

  4. Therese Sollien: Nato er det beste strandvernet

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Ukraina
  3. Russland
  4. Krig