Debatt

Tatoveringskulturen trues

  • Yvonne Ruyter
    Kunsthistoriestudent ved Universitetet i Oslo, samfunnsdebattant og DJ
  • Grunde Almeland
    Stortingsrepresentant (V), leder, Familie- og kulturkomiteen
Tatoveringer som kulturbærer, kunstdiskurs og ytringer er del av en tradisjonsrik profesjon, mener innleggsforfatterne.

Arbeidsplasser kan gå tapt. Regjeringen må ta ansvar.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fra januar kan du måtte vente lenge på din nye drømmetatovering.

I sommer vedtok Norge et EU-direktiv som forbyr mer enn to tredjedeler av alt blekk som produseres i dag. Det er to måneder til regelverket (Reach) trer i kraft. Likevel har hverken EU eller Norge en plan for hvordan vi skal omstille eller hjelpe aktørene som er rammet av endringene.

Uten hjelp eller alternativer kan dette være kroken på døren for mange norske tatovører. Regjeringen må ta ansvar.

Fordommer tross normalisering

Ikke bare er tatoveringsyrket en smal profesjon. Det har også en historie preget av marginalisering, diskriminering og fordommer.

Tatovering er en urgammel praksis som kan spores minst 5000 år tilbake, til steinalderen og Ismannen Ötzi. Tatoveringer var mote i den gresk-katolske og gresk-ortodokse kirken, og trendy i den britiske overklassen på slutten av 1800-tallet.

Det siste århundret har tatoveringer gått fra å være stigmatisert og marginalisert subkultur til å bli mainstream uttrykksform. Den visuelle kunstneren Lin Wangs tatoveringsperformance under Høstutstillingen 2017 er et eksempel på hvordan tatoveringspraksis også kan forstås innenfor kunsten.

Til tross for nyere normalisering er tatoveringer fortsatt stigmatisert og vekker assosiasjoner til gjengvirksomhet i land som Japan og Korea.

Setter arbeidsplasser på spill

De nye restriksjonene for tatoveringsblekk og permanent makeup forbyr langt flere kjemikalier enn dagens nasjonale kosmetikklov.

Endringene tar ikke høyde for at de fleste tatovører importerer blekk fra ikke-europeiske land. Dermed vil forbudet by på store utfordringer for europeiske og norske tatovører. Det vil sette arbeidsplasser på spill.

Lokale, små og mellomstore bedrifter er ryggraden i det norske arbeidslivet. De sikrer innovasjon og verdiskaping. Da bør de sikres gode og trygge rammevilkår.

Regulering er viktig mot kjemikalier som utgjør en fare for mennesker og miljø. Men selv om intensjonen er god, trer endringen i kraft så raskt at det rammer en hel bransje uforholdsmessig hardt.

Hadde Norge vært medlem av EU, kunne vi påvirke og sikre at regelverk vedtas basert på tilstrekkelig forskningsmessig belegg.

Forsiktighetsprinsipp

Direktivet baserer seg på et forsiktighetsprinsipp om at «helserisiko ikke kan utelukkes», mens industrier som beviselig medfører direkte helserisiko, som tobakk og kjøtt, får spillerom basert på prinsipper om frihet og ansvar for eget liv.

«Den tilgjengelige informasjonen [...] tilsier at helserisiko ikke kan utelukkes», heter det i direktivet, som skal forby stoffer som kan mistenkes å fremkalle kreft og allergi.

Den danske overlegen Jørgen Serup påpeker imidlertid at det ikke er dokumentert ett eneste tilfelle i faglitteraturen der tatoveringsblekk har forårsaket kreft. Dette til tross for at 12 prosent av den europeiske befolkningen har en tatovering.

Og blant disse er det kun påvist i overkant av 1000 allergitilfeller.

Om det ikke er funnet en sammenheng mellom tatoveringer og direkte helserisiko, er det vanskelig å forstå hvordan så omfattende reguleringer kan bli innført.

Tatoveringer som kulturbærer, kunstdiskurs og ytringer er del av en tradisjonsrik profesjon. Når staten pålegger en bransje reguleringer, må det også gjøres mulig å overholde regelverket uten så store belastninger at arbeidsplasser går tapt.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. De har valgt et utseende som skaper reaksjoner. Hvordan blir du møtt når du har ansiktet fullt av blekk og metall?

  2. Dette er historien bak dagens tatoveringstrender

Les mer om

  1. Tatovering
  2. EU-direktiv
  3. Arbeidsliv
  4. Diskriminering