Debatt

Skeptikerbevegelsens ekkokammer: Når de rasjonelle blir irrasjonelle | Ida Landberg

  • Ida Landberg

Man kan få inntrykk av at det finnes uskrevne regler om hva en skeptiker skal mene. De som mener noe annet, blir i beste fall stemplet som kranglete, eller i verste fall sanksjonert med hersketeknikker, skriver Ida Landberg. Fotolia/NTB Scanpix

Hvordan kan en bevegelse som er opptatt av frihet og kritisk tenkning bli så ensrettet?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

De siste årene har skeptikerbevegelsen hatt sterk fremvekst, både nasjonalt og globalt.

Det populærvitenskapelige nettstedet I fucking love science har 22 millioner følgere på Facebook. Innenlands er populære blogger og kampanjer som Skepsis, Rasjonalitet, Saksynt og Human-Etisk forbunds Ingen liker å bli lurt, eksempler på ulike uttrykk for økt oppslutning om rasjonell kunnskapsformidling.

Her får både konspirasjonsteoretikere, alternativbevegelsen, religiøse og ekstremister passet påskrevet.

Latterliggjøring og lavpannede morsomheter

På mange måter er skeptikerbevegelsen, i alle sine mangfoldige uttrykk, arena for både vitenskapsformidling, humanisme, ytringsfrihet og arbeid mot ekstremisme i ulike former.

Ida Landberg

Skeptikerbevegelsen fører arven fra opplysningstiden videre inn i de sosiale mediers tidsalder. Men – det er problemer innenfor skeptikerbevegelsen også. Skeptikerbevegelsens arbeider ikke bare for kunnskap, de arbeider også mot de uvitenskapelige.

Hovedfokuset ser ut til å være alternativbransjen, konspirasjonsteoretikere og religiøse. Svært mye av kritikken skeptikerbevegelsen ytrer mot disse gruppene, er da også velbegrunnet og kan etter min mening forsvares. Men – denne kritikken er heller ikke helt uten problemer.

Et eller annet sted på veien ble opplysningstidens idealer skjøvet vekk til fordel for ren latterliggjøring og lavpannede morsomheter på bekostning av annerledes tenkende.

Alle er enige om hvor dumme de andre er

Enkelte ganger er skeptikernes retorikk til forveksling lik den deres motstandere benytter – anekdotiske eksempler og overforenklede slagord.

Hyppig posting av artikler om religiøse amerikanere som nekter ungene sine livsviktige medisiner blir brukt som eksempler på hvor farlig religion er.

Sitater fra standup-komikere som angriper alt fra GMO til kristendom postes over en lav sko, og saklig kritikk av disse er sjelden velkommen.

Enkelte ganger er skeptikernes retorikk til forveksling lik den deres motstandere benytter

Kommentarfelt i sosiale medier blir i mange tilfeller forvandlet til ekkokamre der alle er enige om hvor dumme alle andre er.

Hvordan kan en bevegelse som er opptatt av frihet og kritisk tenkning bli så ensrettet?

Sanksjonert med hersketeknikker

Min erfaring med skeptikerbevegelsen kommer hovedsakelig fra sosiale medier. Jeg følger flere skeptiker-nettsteder og blogger, og er medlem av skeptiker-grupper på Facebook.

Som over gjennomsnittet glad i å diskutere, har jeg hatt stor glede og nytte av dette. Dessverre synes jeg å merke en økende tendens til at flere av disse sidene og gruppene går i retning av å være klubber for innvidde heller enn arenaer for åpen diskusjon.

Kommentarfeltene er oftere arenaer for selvbekreftelse enn for utfordring. Uenighet med nettstedets eller gruppens administrator(er) blir ofte møtt med uvilje.

Man kan få inntrykk av at det finnes uskrevne regler om hva en skeptiker skal mene. De som mener noe annet, blir i beste fall stemplet som kranglete, eller i verste fall sanksjonert med hersketeknikker.

Les også dette debattinnlegget:

Les også

- Derfor er «I fucking love science» viktig

Hets, personangrep og usaklige kommentarer hører ikke hjemme i diskusjoner på sosiale medier. Men utover dette må man, etter min mening, kunne stå rimelig fritt til å ytre sine synspunkter og legge frem sine argumenter.

Jeg erfarer derimot at administratorer på skeptikernettsteder og -grupper har sterke ambisjoner om å styre debatten på sitt nettsted eller i sin gruppe.

Jeg ble blokkert

Selv har jeg opplevd å bli blokkert fra Rasjonalitet helt uten advarsel, øyensynlig uten annen grunn enn saklig uenighet med administrator.

Jeg opplevde dette som urettferdig, og bestemte meg for å lufte saken i anti-konspirasjonsteoretiker-gruppen Vi som er blokkert av Fri Presse. Den nevnte gruppen fokuserer på hvordan useriøse debattanter blokkerer meningsmotstandere, så jeg tenkte dette måtte være interessant for gruppen.

Men nei–gruppens «eldste» (deres begrep) mente min kommentar stjal tiden fra «viktigere saker» og kastet meg ut av gruppen uten advarsel.

Etterpå ble jeg diskutert blant gruppens medlemmer, og sågar beskyldt for alt fra spamming til regelrett løgn, uten at jeg hadde mulighet til å imøtegå kritikken og beskyldningene, grunnet nevnte blokkering.

Det gikk frem av kommentarene at den anonyme personen bak «Rasjonalitet» fulgte med i kulissene og gav råd til «Vi som er blokkert (…)»-administratorene, slik at det opplevdes som om det dannet seg en front mot meg, bestående av personer med både kjent og ukjent identitet.

«Enten er du med oss, eller så er du mot oss»

Det dannes et bilde av skeptikerbevegelsen som en klikk med autoriteter som hevder seg berettiget til å styre debatten (eller mangelen på sådan), i tillegg til å avgjøre hva som er viktig å diskutere og hva som ikke er det.

Flere av skeptikerne ser på seg selv som frontkjempere i en krig mot irrasjonalitet, religion, myter og antivitenskapelige holdninger.

Det skapes en klassisk dualisme der det er «the good guys» mot «the bad guys».

Les kommentaren av Sarah Sørheim:

Les også

«Noe har gått helt galt i den svenske kulturdebatten»

Dermed blir diskusjon vanskelig, fordi kompleksitet og subtilitet ikke blir ansett som viktig.

Enten er du med oss, eller så er du mot oss.

Det skapes en klassisk dualisme der det er «the good guys» mot «the bad guys»

Mye av innholdet i gruppene blir redusert til posting av artikler med anekdotisk innhold og quotes for at medlemmene skal kunne le av «de andre» i selvgratulerende fellesskap. Saklig kritikk og ønske om nyansering av dette, blir slått ned på, slik jeg fikk oppleve med.

Første bud må være å leve som man lærer

Jeg finner det fordummende, og slett ikke til fordel for skeptikerbevegelsen. Når man blir sett på som kverulerende og i siste instans blokkert fordi man ønsker noe så absurd som å diskutere i en diskusjonsgruppe, sier det seg selv at skeptikerbevegelsen ikke er tro mot sine egne idealer.

En av skeptikerbevegelsens fremste kritikker mot alternativ— og konspirasjonsteoretikerbevegelsen er hvordan dette miljøet kveler debatt ved å blokkere meningsmotstandere. Da er det uheldig når skeptikermiljøet selv gjør det samme.

Om skeptikerbevegelsen skal være til gagn for samfunnet – hvilket den åpenbart har potensial for å være – må første bud være å leve som man lærer.

Bevegelser som kritiserer meningsmotstandere som intolerante og sekteriske, må åpenbart selv være tolerante og åpne. Noe annet fremstår som totalt irrasjonelt.

Si din mening og få med deg de viktigste og beste debattene - følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Relaterte artikler:

Kronikk av Andreas Wahl Blomkvist, Gunnar Tjomlid og Torbjørn Lysne:

Les også

«Kiropraktikk er stort sett manipulasjon»

Tegnehanne forstår seg ikke på alternativ behandling:

Les også

«Seks ting jeg ikke skjønner meg på»

Artikkelserie om alternativ behandling:

Les også

Langt flere kvinner enn menn bruker alternativ behandling

Anders Danielsen Lie om selvrealisering:

Les også

«Det er i kulturmiddelklassen det strebes og utvikles mest

Kommentar av Lars Magne Sunnanå:

  1. Les også

    Må Aftenposten bli som Facebook?

Les mer om

  1. Debatt
  2. Alternativ behandling

Relevante artikler

  1. VERDEN

    De to tidligere kelnerne tjener fett på falske nyheter

  2. DEBATT

    «Drep jødene!» | Monica Csango

  3. DEBATT

    Dette er hva lesbiske i Oslo møter i 2016 | Marte Haarberg

  4. DEBATT

    Priskrig på smågodt provoserer meg. Hjertet mitt blør for de med bulimi og overspising

  5. DEBATT

    Kort sagt onsdag 3. mai

  6. DEBATT

    Bestill glutenfritt og få en moralpreken til forrett! | Erik Waagan