Jakt på journalisters anonyme kilder må bli forbudt
Nasjonal sikkerhetsmyndighet avblåser jakten på Aftenpostens kilde. Det skulle bare mangle.
Denne uken ble det kjent at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) gir opp å finne hvem som har vært Aftenpostens kilde i våpeneksportsaken. Det skulle bare mangle. I realiteten innebærer en slik kildejakt at myndighetene omgår journalisters vern om anonyme kilder, uten å gå veien via domstolen.
En viktig menneskerettighet
I et oppslag 2. mai kunne Aftenposten avsløre at Utenriksdepartementet tillot våpeneksport til Emiratene, til tross for at UD hadde mistanke om at våpnene ble brukt til ulovlig borgerkrig i Jemen. Det var en journalistisk sak av stor allmenn interesse. Informasjonen var hentet fra et gradert dokument om norsk våpeneksport som Aftenposten hadde fått tilgang til gjennom en anonym kilde.
Både Riksrevisjonen og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ba tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) om å avgradere dokumentet. Hun svarte i stedet med å igangsette tilsynssak i UD. Det til tross for at anonyme kilders mulighet til å kommunisere fritt med journalister er en viktig menneskerettighet. Det har Den europeiske menneskerettsdomstolen understreket en rekke ganger.
Nå har NSM avblåst jakten på Aftenpostens kilde.
Et nødvendig vern
Det er tillitsforholdet mellom journalist og anonym kilde som bidrar til å sikre en informasjonstilgang som er av samfunnsmessig verdi. Det er ikke tilstrekkelig at kilden selv har bedt om å være anonym. Journalister må gi et konkret løfte. Journalisters kildevern står like sterkt, selv om kilden skulle velge å stå frem. Kildevernet skal gi borgere en mulighet til å si ifra om blant annet kritikkverdige forhold.
Det må bli forbudt å etterforske hvem som er journalisters anonyme kilder
Fra et samfunnsperspektiv er vernet nødvendig for å få frem informasjon som ellers ville forblitt ukjent.
Det hjelper lite at en kilde har tillit til at journalisten ikke vil røpe eller bli pålagt av domstolen å røpe vedkommendes identitet, dersom man risikerer at myndighetene gjennom undersøkelser likevel kan avdekke den.
Kildevernet må styrkes
Sverige er det landet i Europa som har gitt vernet om anonyme kilder sterkest beskyttelse. I svensk rett er det som utgangspunkt forbudt å foreta undersøkelser for å finne en anonym kilde. I 2015 ble derfor en sikkerhetsdirektør i den svenske trygdeetaten og en sjef for et kommunalt eldresenter dømt for å ha etterforsket hvem som var anonym kilde til medier. Det samme ble en professor ved Göteborgs universitet dømt for i 2017.
Våpeneksportsaken er et godt eksempel på at kildevernet må styrkes, slik presseorganisasjonene ønsker.
Det må bli forbudt å etterforske hvem som er journalisters anonyme kilder. Det er alle de potensielle informantene som må beskyttes.
Ikke bare av hensyn til dem selv, men også til det beste for samfunnet.
