Jo, dieselbilene blir borte med nullutslippssoner
Elektrifiseringen av bilparken går ikke av seg selv. Det må virkemidler til for at vi skal nå nasjonale klimamål om 55 prosent utslippskutt innen 2030. Nullutslippssoner er et slikt virkemiddel.
Lasse Fridstrøm ved Transportøkonomisk institutt (TØI) skriver 31. oktober i Aftenposten at null- og lavutslippssoner er svar på gårsdagens miljøproblem. Vi er uenige med Fridstrøm, de har en klimaeffekt.
Virkemidlenes kraft
TØI har tidligere skrevet hvor viktig virkemidler er for å nå klimamålene. I juli 2021 skrev Fridstrøm at «elektrifisering er veien» til utslippsfri og klimavennlig transport. Vi er enige og synes det er interessant at han nå hevder det motsatte.
Nullutslippssoner gjør det vanskeligere å ha fossilbil, lettere å ha elbil. Effekten av en slik sone i Oslo sentrum er beregnet til 27.000 tonn CO₂-ekvivalenter. Det utgjør ca. 5 prosent av utslippene fra transport i Oslo i 2020.
Rundt 8000 tonn av utslippskuttet vil være i Oslo, resten i områdene rundt. Det skyldes at en nullutslippssone vil påvirke trafikken og kjøretøyparken langt utenfor sonen.
En fossilbil som ikke kan være i Oslo, blir kanskje solgt og brukt et annet sted, men samlet sett blir bilparken i hele Norge stadig renere. Det er også potensial for å elektrifisere næringstransporten.
Enklere å innføre i Oslo
Fridstrøm peker på at folk i Oslo har mange alternativer til bilen, som kollektivtransport, sykkel og gange. Dette gjør det også lettere å innføre nullutslippssoner. Folk flest i Oslo sentrum har heller ikke bil. Derfor er hovedstaden ett av de enkleste stedene å innføre en slik sone.
Avslutningsvis skriver Fridstrøm at «klimakutt er en nasjonal forpliktelse». Vi er enige. Oslo har en avgjørende rolle da byene har større muligheter for klimakutt.
Sammen skal vi nå Norges klimamål og elektrifisering er veien. Da må vi ta i bruk virkemidler som monner. Nullutslippssoner er et slikt virkemiddel, og det kan bidra til at fossilbilene blir borte.
