Debatt

Gründere bør anerkjenne samfunnets bidrag

  • Frode Strand-Nielsen
    FSN Capital Partners AS
Forutsetningene vi har i Norge, og måten vi har organisert vårt samfunn på, gir norske virksomheter store konkurransefortrinn også ute i verden. Bør ikke det prege våre holdninger som formuende? spør innleggsforfatter Frode Strand-Nielsen (bildet).

Ingen skaper verdier alene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er ikke rimelig å klage på beskatningen av norsk næringsliv. Den hindrer ikke dyktige gründere i å bygge og drive bedrifter. Det er derfor trist når eiere vurderer å flagge ut.

Legge formue i allmennyttige stiftelser

«En mann som dør rik, dør vanæret.» Dette skrev Andrew Carnegie i 1889 i sin artikkel «The Gospel of Wealth». Da var han på vei til å bli verdens rikeste mann. Han skriver videre: «En rik industrimanns liv skal bestå av to faser: Den første vier han til å skape sin rikdom, den andre til å fordele den til forskjellige allmennyttige forhold.»

Med dette skapte han en presedens og tradisjon for å legge hele eller brorparten av sin formue i allmennyttige stiftelser. Mange store gründere har fulgt denne tradisjonen: Rockefeller, Hewlett og Packard, Gates og Buffet, for å nevne noen. De to sistnevnte har oppfordret alle formuende til å legge minst halvparten av sin formue i allmennyttige stiftelser.

Formuesskatt i større perspektiv

En av Europas ledende industrigrupperinger, Wallenberggruppen, er organisert og kontrollert av en allmennyttig stiftelse - Wallenbergstiftelsen. Formålet er å bidra til at Sverige kan utvikles til en forsknings- og utdanningsnasjon av høy klasse.

I dag forvalter stiftelsen 156 milliarder svenske kroner og deler årlig ut 2-2,5 milliarder svenske kroner til forskning og utdanning.

Denne filosofien setter den pågående debatten om formuesskatt i et litt større perspektiv. Den reiser interessante spørsmål relatert til Carnegies to livsfaser. Hvordan blir formuer skapt? Hvorfor gi alt eller brorparten tilbake til samfunnet? Svaret er gründeren og skilpaddefenomenet.

Gründeren er den viktigste brikken

Store formuer har sin opprinnelse i en idé, et nytt produkt eller tjeneste eller en ny disruptiv forretningsmodell eller teknologi. Men: Noen må unnfange ideen og dyrke den frem.

I det økonomiske kretsløpet er derfor gründeren den aller viktigste brikken. Hun skaper fornyelse i økonomien. Det krever talent, ekstrem arbeidskapasitet og risikovillighet. Belønningen for å lykkes er velfortjent heder og ære og store formuer.

Skilpaddefenomenet

Men ingen gründere lykkes alene. En klok person sa en gang til meg: «Du vet det, Frode, at når du ser en skilpadde som sitter på en gjerdestolpe, så er det noen som har løftet den dit.»

Andrew Carnegie tilskrev hele sin suksess de mulighetene det amerikanske samfunnet hadde gitt ham da han kom til USA. For ham var det derfor helt naturlig å gi hele formuen tilbake til samfunnet.

I Norge har vi alle muligheter for å lykkes. Vi har gratis utdanning og helsevesen og et sikkerhetsnett som plukker oss opp når vi snubler. Vi er et tillitsbasert samfunn og et av verdens mest næringslivsvennlige land å operere i.

Vi er velsignet med store naturressurser og en levestandard som gjør at gründere raskt kan skape seg et attraktivt marked.

Forutsetningene vi har i Norge, og måten vi har organisert vårt samfunn på, gir norske virksomheter store konkurransefortrinn også ute i verden.

Bør ikke det prege våre holdninger som formuende?


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Formuesskatt
  2. Næringsliv
  3. Gründer