Debatt

Dumme meg - som trodde Suffragette-filmen var viktig | Madeleine Schultz

  • Madeleine Schultz

OPT_baremadeleine-03Zq9LazEG.jpg

Nordisk Film Kino har kanskje ikke fått med seg interessen rundt feminisme i dette landet? Det er vel derfor de i Oslo gikk inn for å plassere filmen i de små salene og legge premiéren til midt på dagen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg har gledet meg som en unge. I nesten et år har jeg ventet på at filmen Suffragette skulle komme til Norge.

I mitt hode skulle dette markeres

Jeg har jukset, jeg så den utenlands allerede i høst, men det er ikke det samme som å se den her hjemme. Filmen, med Carey Mulligan i hovedrollen og Meryl Streep og Helena Bonham Carter i biroller, forteller historien om den britiske kvinnekampen på begynnelsen av 1900-tallet.

Ikke historier vi er bortskjemte med å høre mye om, så i mitt hode skulle dette markeres. Vi bor jo i likestillingslandet Norge.

Dumme meg! For sånn er det selvfølgelig aldri når historien om kvinner skal fortelles. De havner i «den andre» skuffen, den vi åpner når vi har litt ekstra tid. Den spiller birollen i de store film og tv-dramaene, den spiller birollen på styrerommene og den spiller fortsatt birollen i politikken. Vår egen regjering vil ikke en gang beholde vår egen likestillingslov, de effektiviserer ved å slå sammen kvinner og alt «det andre».

Premiéretidspunkt for hjemmeværende kvinner

Da blir det jo nesten litt typisk, at heller ikke kinoene i dette landet synes at kvinners historie er viktig. Nordisk Film Kino har kanskje ikke fått med seg interessen rundt feminisme i dette landet? Det er vel derfor de gikk inn for å plassere filmen i de små salene og legge premieren til midt på dagen i Oslo. Akkurat som at norske kvinner flest fortsatt er hjemmeværende.

Selv oppgir de at: «De følger billettsalget med argusøyne og vil gi filmen mer kapasitet om den trenger det».

Akkurat som at det er standard at det må litt aktivisme til først, dersom man i det hele tatt skal gidde å ta kvinner på alvor.

I stedet for å legge til rette for god markedsføring og store saler blir det framstilt som om det er opp til oss selv å skape interesse for noe som allerede bør være interessant, for alle.

Jeg mener: Meryl Streep, Helena Bonham Carter og Carey Mulligan! Deres mannlige ekvivalenter hadde fått de store salene.

De burde vært ærlige og svart at filmen ikke er interessant fordi mange aldri har lært hva det er snakk om, nettopp fordi det stadig blir nedprioritert. Og dermed blir vi gående rundt i ring.

Fra filmen Suffragette med Carey Mulligan i hovedrollen - som har norgespremiére fredag 29. januar. Steffan Hill

Lærte ikke om kvinnekampen på skolenVi har hatt to kvinnebevegelser i Norge også, men ingen fortalte meg om det da jeg selv gikk på barneskolen. Jeg kan ikke huske at det sto noe i samfunnsfagsbøkene, selv om jeg desperat kunne ha trengt dem da.

I mange år plaget jeg meg selv med samfunnets forventninger til min kvinnelighet.

Samtidig bodde jeg rett nedenfor Gina Krogs vei i Oslo, uten å tenke noe særlig over det. For meg var det bare et tilfeldig gatenavn, i en tilfeldig drabantby.

Men ingenting med Emmeline Pankhursts kamp i Storbritannia eller Gina Krogs i Norge var tilfeldig. Det er heller ikke tilfeldig at alt for mange vokser opp uten å kjenne sin egen historie. Kvinner er sulteforet på den. Og jo lavere klasse du kommer fra, eller jo flere minoritetsbakgrunner du har, jo færre blir fortellingene.

Så, når filmene endelig får plass — de som kan bidra til å vide ut de trange rommene vi oppholder oss i - er det ikke godt nok at de blir lansert i de minste kinosalene, midt på dagen. Det er ikke godt nok fordi kulturen er den viktigste lagspilleren vi har i den pågående kampen for frihet.

Umyndiggjøring skjer fortsatt

Det er viktig at kanskje spesielt yngre kvinner forstår sin egen historie, at vi har vært og er en del av løsningen. Så kan vi sørge for at kampen som den første bølgen av feminister satte i gang, viderføres. Den kampen som den andre bølgen tok opp igjen, og som den tredje eller fjerde nå er midt opp i.

Den handlet nemlig aldri bare om stemmerett, noe rollen til Carey Mulligan også problematiserer i filmen. Kvinner ble umyndiggjort uten en mann ved sin side, de risikerte å miste sine barn og retten til å bestemme over seg selv.

Om man går til kjernen av utfordringene i alle bølger av feminisme finner man dette: Autonomi - selvråderett.

Den er en forutsetning for all frigjøring og den kampen er ikke vunnet enda.

Som traileren til filmen selv sier, ironisk nok, med tanke på nedprioriteringene fra Nordisk Film Kino: Ingenting endrer seg, helt til endring ikke kan stoppes.

Twitter: @Madeleineschka


Her er tre tankevekkende historier fra nær norsk fortid og norsk kvinneliv:

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger påFacebookogTwitter

Les mer om

  1. Debatt
  2. Film
  3. Feminisme

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Slik skal de unngå ny Oscar-skandale

  2. KULTUR

    Vi anmelder to nye bøker om kvinnekamp: Kvinnehistorie som pliktløp og feiring

  3. KOMMENTAR

    – Du er ikke en dårligere feminist selv om du kler av deg, kler deg i rosa eller lager mat

  4. SID

    Det er ubegripelig å si at kvinnekampen må være politisk nøytral

  5. SID

    Om du viser puppene eller ikke, avgjør ikke om du er feminist

  6. DEBATT

    De kjempet sine kamper for oss alle