Vi må legge planer og ta større ansvar for vår egen alderdom

  • Wenche Halsen
Om 40 år er antallet skattytere bak hver pensjonist redusert fra fire til to. Det vil være helt avgjørende for velferdsstaten at hver enkelt av oss bidrar, skriver innleggsforfatteren.

Skal vi sikre et bærekraftig samfunn i tiden som kommer, må mye endres.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I dag er vi i snitt 65,5 år når vi går av med pensjon. Det vil si at vi kan forvente å leve som pensjonister i 20–30 år.

Derfor er det gledelig at det begynner å gå opp for oss at et godt liv i eldre år ikke er noe vi kan overlate til andre å sørge for. Nærmere åtte av ti nordmenn mener at hver enkelt av oss må ta større ansvar for å sikre en god alderdom.

Allerede fra 45 års alder har de fleste av oss gjort oss tanker om hvordan vi vil ha det, eller lagt planer for pensjonisttilværelsen.

Trygg økonomi har høyeste prioritet. Deretter å holde seg fysisk aktiv og å ha noe å fylle tiden med. Det viser tallene fra Kantars Helsepolitiske barometer som ble lansert nå i april.

Vi blir flere og friskere eldre som lever lenger. Og vi blir færre yngre. Om 40 år er antallet skattytere bak hver pensjonist redusert fra fire til to. Det vil være helt avgjørende for velferdsstaten at hver enkelt av oss bidrar.

Skal vi sikre et bærekraftig samfunn i tiden som kommer, må mye endres. Vi må tenke nytt på tvers av kommunale etater, på tvers av det private, det offentlige og organisasjonsliv.

Eldre må involveres og få bidra i et arbeidsliv som varer lenger enn i dag, og gjennom frivillig innsats.

Det vil være helt avgjørende for velferdsstaten at hver enkelt av oss bidrar

Hvor og hvordan vil du bo?

Bolig opptar mange. Flere svarer at de har tenkt på eller lagt planer for hvor og hvordan de skal bo nå de blir eldre. Vi ser at det å kunne bo hjemme lengst mulig er noe av det viktigste for oss. Jo eldre vi er, jo viktigere er det.

Å bo hjemme er ikke ensbetydende med å bo i det huset vi flyttet inn i da vi giftet oss og fikk våre tre barn. Og bo hjemme er å ha sin egen nøkkel til sin egen bolig – enten det være seg en privateid lettstelt leilighet eller en leilighet som kommunen eller private eier og leier ut.

Her må storsamfunnet på banen. Det må være boliger som vi kan flytte til, eller vi må få veiledning og bistand med å tilrettelegge de boligene vi har.

En egnet bolig for eldre år er mer enn selve boligen. Nabolag og tilhørighet er like viktig. At det er møteplasser, transportmuligheter og tilgjengelige uteområder.

Her har kommunene og lokalsamfunnet et ansvar for at vi skal greie oss selv og bo hjemme så lenge som mulig. Slik skapes et aldersvennlig samfunn som igjen bidrar til at vi når våre bærekraftsmål.

Vil ikke tenke tanken

Planlegging og tanker om pensjonisttilværelsen følger naturligvis alder. Mange av oss har ikke lyst til å ta innover oss at vi blir eldre, og vi skyver det foran oss.

Men 20 til 30 år som pensjonist betyr at det er mange dager som skal fylles med innhold. Det krever initiativ, at vi bor slik at vi enkelt kan delta i ulike aktiviteter, og at vi har sørget for en økonomi som gjør at vi kan være med på det vi ønsker.

Overgangen fra arbeidsliv til pensjonistliv går greit for de fleste. Men mange sliter med motivasjon og leter etter innhold. Tenk på dette i tide og planlegg.

Mulighetene er der. Frivilligheten trenger deg. Kanskje har du hatt en jobb som trenger tilkallingsvakt, eller skal du vurdere å starte en seniorvirksomhet?

Kjøpekraft gir store muligheter

Når åtte av ti svarer at den enkelte må ta ansvar for egen helse, sosialt liv og boligsituasjon for å sikre seg en god alderdom, gir dette delvis gjenklang i et annet funn i undersøkelsen.

60 prosent av befolkningen svarer at de er villige til å betale for enkle tjenester som renhold, snømåking, gressklipping og mindre vedlikeholdsoppgaver for å kunne bo hjemme så lenge som mulig – forutsatt at staten finansierer en del av kostnadene.

De kommende eldres kjøpekraft gir store muligheter. Det bør være kun et tidsspørsmål før flere ser forretningsmuligheter i denne gruppen.

Sett i lys av at vi blir mange flere eldre og det offentlige tjenestetilbudet blir satt under press, vil en kombinasjon av offentlige og private tjenester bli nødvendig. Det offentlige vil ikke ha økonomisk bærekraft når antallet yrkesaktive pr. pensjonist synker til det halve.