Debatt

Kronikk: Dette skal Norge leve av | Anita Krohn Traaseth og Silvija Seres

  • Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge og Silvija Seres, president i Polyteknisk Forening

NTB Scanpix/ Microstock

Teknologi handler om mye mer enn IKT.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Der råvarene utvinnes og foredles i høyteknologiske industrinisjer, det er der Norge har de største teknologiske fremtidsmulighetene.

Men vi hører lite om dette:

Dette er ikke de teknologiene vi som forbrukere hører mest om. Vi finner dem som oftest i tilknytning til næringsklynger med lange historiske tradisjoner. Disse industrirelaterte teknologiområdene må høyere opp på digitaliseringsagendaen i Norge.

Anita Krohn Traaseth Jan Tomas Espedal

EU har allerede identifisert seks baseteknologier for fremtidig innovasjon, Key Enabling Technologies (KETs). Den gode nyheten er at det er nettopp på disse områdene Norge har de beste forutsetninger for å øke innovasjonsevnen.

Silvija Seres Privat

De seks områdene er:

  • Mikro og nanoelektronikk, samt nanoteknologi omfatter blant annet roboter, sensorer, tastaturer, batterier og «tingenes internett». Vi har de fremste miljøer på dette i mikro- og nanoteknologi-klyngen i Horten, instrumentation-klyngen i Trondheim, Senter for innovativ ultralyd i Trondheim og ledende bedrifter som Sensonor, Trillobyte, Teltek og Norcontrol.
  • Industriell bioteknologi endrer biologisk materiale ved hjelp av levende organismer eller bioteknologiske metoder. Det kan være Jotuns antisoppmiddel i malingsproduksjon, Follums biodrivstoff, Eramets utnyttelse av avgasser fra metallurgisk industri eller stoffer til laksefor.
  • Avanserte materialer som metaller, polymerer, fiberkompositter og gummi brukes i marine konstruksjoner, mekanikk, offshoreteknologi, plast og kompositter. Eyde-klyngen (silisium), Raufoss (aluminium, plast, kompositt og multimaterialer), iKuben (polymermaterialer, plast mot havrommet) og flere bedrifter som Hydro Karmøy og Dophitech bidrar til utviklingen og anvendelsen av slike avanserte materialer.
  • Fotonikk er forskning og anvendelse av lys dets mange former og brukes i alt fra strekkodeskannere og DVD-lesere til lasere for synskorreksjon.
  • Vi har mange gode miljøer på NTNU, UNIK og Kjeller. Et eksempel på en norsk bedrift innenfor dette området er IDEX ASA, som arbeider med skjermberøringssensorer for mobiltelefon, kredittkort mm.
  • Avanserte produksjon/fabrikk-teknologier handler om bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi til nye industrielle produksjonsprosesser, slik som 3D-printing, automatisering og roboter med mer. Her har vi igjen sterke klynger som Raufoss, iKuben og NODE (mekatronikk). Eksempler på verdensledende bedrifter er GKN Aerospace og Kongsberg Automotive.

Den fornybare kraften vi søker

Disse baseteknologiene går på tvers av tradisjonelle næringer, forholder seg til en industriell kontekst og kan være den fornybare kraften vi søker i en ny internasjonal posisjonering for norsk økonomi.

I 2015 identifiserte Innovasjon Norge, basert på et massivt mobiliseringsarbeid med industri- og næringsliv, seks mulighetsområder der norsk kompetanse kan bidra i møtet med global etterspørsel. Dette er områder der utvikling av KETs står helt sentralt: havrommet, ren energi, biøkonomien, helse og velferd, smarte samfunn og kreativ næring og reiseliv.

Vi kan ta en verdensledende rolle

Vi kan ta en reelt verdensledende rolle i utviklingen innen disse områder, ikke minst fordi Norge har rikelig tilgang på relevante naturressurser, teknologierfaring og leverandørmiljøer.

I videreutvikling av disse seks mulighetsområdene, med EUs seks muliggjørende teknologier som fundament, finner vi svaret på hvordan vi kan erstatte mer enn 850 milliarder kroner i tapte eksportinntekter fra olje og gass.

Det er her vi kan skape nye arbeidsplasser, nye industrier, bedrifter og bli en innovativ, høyteknologisk nasjon også i fremtiden. Men hvordan?

Her er våre ti forslag:

1. Sett tydeligere retning og sats på de seks identifiserte områdene for vekst og koble på EUs seks nøkkelteknologier. En stor, inspirerende og presis visjon er det første budet for en storstilt omstilling som kreves av Norge her og nå.

2. Satse mer på bedriftsrettede industrier og teknologier, fremfor sluttkundemarkeder der våre konkurransefortrinn ikke er de sterkeste. Klyngenes teknologiutviklingsbehov må stå i sentrum.

3. Bygg opp for å skape vinnere i Norge, ellers forsvinner mye av den fremtidige verdiskapningen til Silicon Valley, Japan, Kina eller andre som har ledende produkter eller tjenester.

4. Sørg for å utvikle og tiltrekke nok ny talentmasse fra inn- og utland, både innen mulighetsgjørende teknologier, forskning og utvikling samt forretnings- og markedskompetanse.

5. Invester i etterutdanning. Det er et prekært behov for å oppdatere seg på ny teknologi og markedsmuligheter.

6. Skap større og kraftigere incentiver som gir rom for å ta risiko på produkt, utviklingsside og investeringer i ny teknologi og tjenester fremfor passivt eierskap. Slå sammen ulike virkemidler.

7. Gjør det attraktivt for store kundebedrifter å ta i bruk teknologi fra små og mellomstore innovative teknologileverandører, på tvers av bransjer.

8. Inviter internasjonale eiere som har investert i- og holdt liv i for eksempel norsk prosessindustri i tiår. Det er de som muliggjør at deler av produksjonen nå kommer tilbake til Norge. Tiltrekk på nytt internasjonale industrimiljøer i store Norske prosjekter som er kapitalintensive, kunnskapsintensive og arbeidsplassintensive.

9. Husk å feire de små suksessene med stort potensial. Digitalisering har for eksempel en villedende liten skala til å begynne med, før eksponentiell vekst gjør markedsmulighetene synlige.

10. Vær bevisst på og stolt av norsk organisasjonskultur. Den er svært godt egnet for innovasjon, fordi den fostrer fleksibilitet, egenansvar, egenutvikling og kritisk tenkning. Dette er egenskaper som de fleste kulturene i verden sliter med å få bygget inn i sine organisasjoner.

Twitter: @SilvijaSeres @KrohnTraaseth

Les mer om

  1. Teknologi og fremtidens arbeidsmarked
  2. Innovasjon Norge
  3. Teknologi
  4. Næringsliv
  5. Innovasjon

Teknologi og fremtidens arbeidsmarked

  1. NORGE

    Her er den firebeinte robothunden Spot. Nå har den fått fast jobb i Norge.

  2. DEBATT

    I dag har vi «kjøpe før levere». Med kunstig intelligens kan det bli «levere før kjøpe».

  3. DEBATT

    Butikkdøden har inntatt USA for fullt. Norge kan være neste land i køen

  4. DEBATT

    Mediepolitikken må bidra til omstilling og innovasjon

  5. KRONIKK

    Digitale hoder løser ikke bedriftenes ledelses utfordringer

  6. KRONIKK

    Kronikk: Tenk nytt for å få kvinner inn i ledelsen av teknologibedrifter | Silvija Seres