Debatt

Kort sagt, fredag 28. mai

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Atomkrig. Lærere og vaksiner. Hamas og boikott. ADHD-diagnose. Dyremishandling. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ubehagelige sannheter om atomkrig

I Uviten-spalten i Aftenposten 25. mars avviser Simen Gaure atomvinter som fake news, og peker på at et 2–5 graders temperaturfall ikke fremstår dramatisk. Det vitner om liten kjennskap til konsekvensene av atomkrig og Jordens sårbarhet for raske temperaturendringer.

Beregninger publisert i American Association for the Advancement of Science i 2019 viser at ved en atomkrig mellom India og Pakistan, der partene tar i bruk henholdsvis 150 og 100 atomvåpen, vil sotet fra de eksplosjonsartede brannene stenge sollys ute og medføre temperaturfall på 2–5 grader.

Kraftig reduksjon av sollys og nedbør vil forårsake 15-30 prosent reduksjon i primærproduktiviteten på land og 5-15 prosent i havet. Dette vil medføre hungersnød.

I tillegg kommer 50–125 millioner umiddelbare dødsfall forårsaket av selve eksplosjonene, fysiske og psykiske traumer og langtidsskader som følge av radioaktiv stråling.

Det er viktig å være kritisk til sensasjonelle forskningsfunn. Men det er også viktig å erkjenne konsekvensene av atomvåpen, uansett hvor ubehagelig sannheten er.

Anja Lillegraven, daglig leder Norske leger mot atomvåpen, Tuva Widskjold, Koordinator ICAN Norge


Hjertesukk fra en nesten utbrent lærer

Det heter seg at alle gode ting er tre. Jeg må innrømme at i dette tilfellet er jeg litt usikker på det.

Det er nå tredje gang jeg havner i karantene, tredje gang jeg må kjøre til teststasjonen og tredje gang jeg må ta en koronatest på grunn av min jobb. Jeg har så langt vært heldig. Jeg vet om flere som ikke har vært like heldige som jeg har vært. Og nettopp derfor undrer jeg meg over hvorfor jeg og mine dedikerte kolleger, som har stått i frontlinjen og jobbet vettet av oss siden 13. mars 2020, ikke er verdt en vaksinedose eller to. Da kunne jeg i det minste gått på jobb uten å føle at jeg utsetter meg selv for risiko fordi jeg gjør jobben min. For risikotillegg har jeg ikke fått. Ei heller noe ekstra for de utallige timer jeg har brukt på å organisere elevenes hverdag og planlegge undervisning for både «skoleskole» og hjemmeskole samtidig.

I utgangspunktet liker jeg jobben min, jeg liker den faktisk veldig godt. Jeg gleder meg til å gå på jobb, men akkurat nå er jeg bare fryktelig sliten og fryktelig lei.

Lene Henriksen, lærer i Bærumsskolen


Hvordan presse dem man boikotter?

Aftenposten skriver på lederplass 22. mai at «land som gir palestinerne milliarder i bistand, bør legge press på Hamas. Dette inkluderer Norge». Dette er lettere sagt enn gjort.

Etter det forrige demokratiske valget i Palestina valgte Norge å støtte en regjering utgått av valgtaperen Fatah. Valgvinneren Hamas ble boikottet. Siden da har palestinerne vært splittet med en bistandsfinansiert Fatah-regjering på Vestbredden og en boikottet Hamas-regjering i Gaza. Gaza har videre vært utsatt for en økonomisk blokade. I 2018 rapporterte Verdensbanken at økonomien i Gaza hadde «kollapset».

Boikotten har drevet Hamas i hendene på Iran, som forsyner bevegelsen med våpen. Siden 2008 har Hamas deltatt i fire minikriger med over 4000 drepte. Etter krigen i 2014 viste en meningsmåling at to tredjedeler av palestinerne i Gaza støttet Hamas.

Politikken overfor Gaza virker slik mot sin hensikt. Den rammer sivile, den styrker Hamas, den radikaliserer palestinerne, og den fører til mer vold. Aftenposten ber slik om mer av en mislykket politikk. Et annet spørsmål er hvordan man kan presse en part man boikotter.

Dag Tuastad,førstelektor, Midtøsten-studier, Universitetet i Oslo


Uvøren omgang med ADHD-diagnose i samlivsspalte

Samlivsterapeut og psykolog Frode Thuen svarte i A-magasinet 21. mai en innsender som var bekymret for forholdet til sin samboer som beskrives som rotete, glemsk og oppfarende. Thuen svarer at han tror samboeren kan ha ADHD. Selv om Thuen medgir at han ikke kan være sikker på diagnosen, anbefaler han utredning hos fastlegen.

Frode Thuen har en viktig samfunnsrolle som synlig fagekspert. Selv om beskrivelsen av samboeren kan være forenlig med ADHD, er det etisk problematisk å foreslå en diagnose på en person man ikke har undersøkt selv. Psykiatriske diagnoser baseres alltid på det en person forteller og viser i adferd. Ofte må man innhente opplysninger fra pårørende for å få et best mulig bilde, men det viktigste er å snakke med den det gjelder.

Thuen gir heller ingen råd til innsenderen, utover kontakt med fastlege og samlivskurs. Parets utfordringer er det nok flere som kan kjenne seg igjen i uten å ha ADHD eller en annen psykisk lidelse. Jeg er ikke samlivsterapeut, men jeg ville forventet at Thuen kunne gi noen råd til innsenderen som ikke innebærer utredning i helsetjenesten.

Diagnosekriteriene for ADHD er endret slik at flere nå får diagnosen. Det er bra at mennesker som trenger det, får hjelp for sine psykiske plager, men det er en bekymringsfull trend at diagnoser brukes til å sykeliggjøre normal menneskelig variasjon. Frode Thuen bør ikke bidra til uvøren bruk av psykiatriske diagnoser.

Ragnar Nesvåg, psykiater, Folkehelseinstituttet


Moro med dyremishandling?

NOAH har sendt et brev til norske avisredaksjoner med oppfordring om å bytte ut sensasjonsjournalistikk om ville dyr med biologisk kunnskap. Særlig gjelder dette for måker, som ofte blir omtalt negativt. Hver sommer anmelder NOAH flere saker som gjelder mishandling av måker. Denne type handlinger legitimeres hvis medier bygger opp under hets. Alle måker er fredet og i tilbakegang. Sju av de ni måkeartene i Norge er i dag rødlistet.

Mediene kan medvirke til gode holdninger til dyr, men dessverre også til det motsatte. NOAH oppfordret derfor redaksjonene til å ha et bevisst forhold til dette. Men i Aftenposten valgte man å sende e-posten videre til sin «moro»-spalte «Under streken». Sjelden ser man et tydeligere bevis på at vår oppfordring er høyst nødvendig: NOAH advarer om at måten mediene omtaler dyr på, kan føre til ulovlig mishandling, og Aftenposten svarer med latterliggjøring.

Aftenposten har heller ikke fått med seg at Odd Børretzen og NOAH hadde et utspill hvor han uttalte: «Å utsette måker for lidelse og forfølgelse fordi man 'irriterer seg' over dem, er det bare virkelig tankeløse mennesker som kan gjøre. Det er vel slike som ikke forstår ironi heller, men bruker ethvert påskudd for å forfølge uskyldige dyr.»

NOAH håper Aftenposten kan ta oppfordringer om ansvarlig journalistikk på større alvor i fremtiden – også overfor dyr og naturmangfold.

Siri Martinsen, veterinær i NOAH - for dyrs rettigheter

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Atomvåpen
  3. Vaksine
  4. ADHD
  5. NOAH