Debatt

SSB vil på det sterkeste avvise at våre tall er «fake news»

  • Pål Sletten
    Pål Sletten
    Seksjonssjef for nasjonalregnskapet i SSB

At regnskapene ikke alltid svarer på spørsmål noen synes er viktige, betyr ikke at de gir «fake news», skriver Pål Sletten i SSB. Foto: SSB

Datakildene kan ikke alltid gi de detaljene en ønsker.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en kronikk 17. september skriver professor emeritus Arne Holte at Statistisk sentralbyrå må rydde opp og få på plass «et forebyggingsregnskap der vi tydelig kan lese hvor mye som brukes på forebygging av psykiske helseplager». Videre hevder Holte at dagens helseregnskap fremstår som «fake news».

For å ta det siste først: Helseregnskapet som SSB utarbeider, gir en relativt detaljert nedbryting av utgifter brukt på ulike helseformål/tjenester og hvem som finansierer disse utgiftene. Det skal gi internasjonalt sammenlignbare tall. Det gjøres omfattende arbeid i regi av OECD, Eurostat og WHO for å enes om definisjoner og avgrensninger.

Selv om Holte ønsker andre avgrensninger i helseregnskapet, vil SSB på det sterkeste avvise at våre tall er «fake news».

Må utvise skjønn

I helseregnskapet er forebygging definert som et av formålene helseutgifter kan nyttes til. Det gis en relativt detaljert beskrivelse av hva kategorien skal omfatte. Retningslinjene er tydelige på at grensedragning generelt er krevende. Dette er særlig tydelig når det gjelder avgrensning mellom helse og omsorg. Dette skaper utfordringer for internasjonale sammenligninger.

Helsestasjonstjenester for barn og unge er eksempel på noe som skal inkluderes under forebygging.

Datakildene, der den mest omfattende er stats- og kommuneregnskapet, kan ikke alltid gi de detaljene en ønsker. En må til en viss grad utvise skjønn i arbeidet med å fordele utgiftene på formål. Det betyr at i mangel av informasjon velger en å fordele utgifter til drift av sykehus og andre helseinstitusjoner på medisinsk behandling, med mindre det kan identifisere egne «programmer» for forebygging.

Det vil naturlig stilles spørsmål

Som Holte skriver, vil deler av forebyggingsarbeidet skje gjennom andre offentlige tjenester som skole og barnehage. Slikt arbeid vil ikke fanges opp i helseregnskapet, siden hovedformålet med utgiftene ikke er helse.

Dette er ikke en ukjent utfordring: For alle regnskap som skal beskrive et område, vil det naturlig stilles spørsmål om grensedragningen treffer riktig. Ofte vil statistikkbyråene bli spurt om å levere tall som belyser saksområder fra en annen vinkel. At regnskapene ikke alltid svarer på spørsmål noen synes er viktige, betyr ikke at regnskapene gir «fake news».

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Psykiske helseplager og selvmord: Regnskapet fremstår som «fake news»

  2. Les også

    Bærebjelken i psykisk helsevern er råtten | Jørgen Flor

  3. Les også

    Forsker ber mediene skrive mindre om unges psykiske helseplager. – Jeg lurer på om det er blitt kult å ha det vanskelig

Les mer om

  1. Statistikk
  2. SSB
  3. Psykisk helse
  4. Psykisk helsevern

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 24. september

  2. NORGE

    Sexarbeiderne ble overlatt til seg selv da koronaen kom. Flere solgte sex selv om de var redde for å smitte andre.

  3. KULTUR

    Finn Skårderud i samtale med Ole Jacob Madsen: Livsmestring har inntatt skolene. Går det bra?

  4. POLITIKK

    Regjeringen sliter med å nå sykehjemsmål. Koronapandemien får deler av skylden.

  5. NORGE

    Slik fikk PwC betalt for å planlegge arbeidet de senere skulle få statlig kontrakt på

  6. DEBATT

    Dette er det jeg brenner for