Debatt

Hvordan vedlikeholdes likhet i et kapitalistisk samfunn?

  • Ottar Brox
    Professor emeritus

Norge har et stykke på vei beholdt såpass mye «norsk likhet» at vi har ligget på eller nær toppen på alle forsøk på å rangere land etter velferdsnivået for folk flest, skriver innleggsforfatter Ottar Brox etter å ha lest boken Mysteriet Norge? av Harald Eia (t.v.) og Ole-Martin Ihle. Foto: Dan P. Neegaard Foto: Dan P. Neegaard

Det spørsmålet stiller ikke Harald Eia og Ole-Martin Ihle etter å ha overbevist oss om at vår kapitalisme fungerer brukbart fra dag til dag.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mysteriet Norge? Etter å ha lest appetittvekkende innlegg i andre aviser om Harald Eias og Ole-Martin Ihles bok om dette temaet, fikk jeg tak i Ingunn Øklands slakt av boken deres i Aftenposten 7. november.

Det er lett å være enig med Økland når det gjelder de siste 200 sidene, som er en dårlig kladd. Men de første ca. 80 sidene formidler svært godt stoff til norske velgere som for eksempel ikke er kjent med professor Karl Ove Moenes sammenligning av USAs og vår økonomi.

Han overbeviser jo de mest skeptiske om at vår kapitalisme fungerer langt bedre enn amerikanernes.

Spart oss for mange problemer

De kloke grepene som norske styresmakter har gjort under forskjellige flertall på Stortinget, har spart oss for mange problemer. Det enkleste eksempelet kan være de kompromissene som førte frem til prinsippet om at vi som jobbet for staten, ikke måtte tjene mer enn dem som (i samme slags jobb) måtte konkurrere på eksportmarkedet.

Det betyr ikke at alt er som det skal være, i vårt land, og slett ikke at våre fagfolk og politikere har vært genier. Det betyr heller at vi har vært så heldige at våre praktiske løsninger har kommet til å fungere svært godt.

Av mer eller mindre tilfeldige grunner, og folkelig motstand, har vi unnlatt å gjøre mye av det som ekspertene anbefalte. Som for eksempel å realisere den teknokratiske ideen om at nordnorske kystbygder skulle erstattes av en serie Murmansk-kopier. Eller at vi i dyre dommer skulle bruke av Oljefondet til å kjøpe en bilfabrikk som etter hvert bare kunne drives lønnsomt med asiatisk lønnsnivå.

Det er ikke til å komme forbi at kontroversielle ideer, som trepartssamarbeidet om lønnsoppgjør, har spart oss for mange kriser.

Importerte ideer må perverteres om de skal fungere i Norge. Da kommunalministeren ville lære distriktsutbygging i England, der de bygget «industrivekstanlegg» med minst 4000 arbeidsplasser, syntes departementet at det var en god idé. Men lokalpolitikerne i Stortingets kommunal- og miljøkomité justerte visstnok minimum ned til 500. Eller var det 50? I alle fall, for noen år siden var det visst den dimensjonen av industrivekstanlegg som var realisert.

Byråkratene

Det er et argument som sjelden vektlegges i vår politiske debatt, der «byråkratiet» er vår viktigste skyteskive. Det vi ikke tenker på, er alt det byråkratene sparer oss for. Som det å finne ut hva slags syke- eller pensjonsforsikring som lønner seg best i den enkeltes situasjon.

For amerikanerne er deres «frie valg» visstnok en pest og en plage. Dessverre ser det ut som om vi går i deres spor, siden vi nå må regne ut hvilket papiraksjeselskap det lønner seg å få strøm fra.

I likhet med andre som gir oss velgere råd, bygger Eia og Ihle på samfunnsvitenskapelig kunnskap. Men de, som mange fagfeller, sammenligner land som om de var strukturer. Altså som om de var stabile konstruksjoner som i likhet med bygninger i lang tid var og ble slik arkitekten hadde utformet dem.

Men det er neppe fruktbart å betrakte land eller moderne, kapitalistiske stater som gitte, stabile strukturer. Den såkalte «kapitalismen» må vi heller oppfatte som en kumulativ, eller skal vi si selvforandrende prosess. I praksis kan eiermakten variere så drastisk mellom kapitalistiske statssamfunn som for eksempel USA og Norge at det nesten er meningsløst å plassere dem i samme kategori.

Når de fleste aksjeselskap i USA øker sin verdi på børsen, lønningene stagnerer og fattigdommen forverres, endres fordelingen av kapital og dermed inntekter, formuer og makt i landet.

Denne utviklingen har gått mye tregere i vårt land. Norge har et stykke på vei beholdt såpass mye «norsk likhet» at vi har ligget på eller nær toppen på alle forsøk på å rangere land etter velferdsnivået for folk flest.

Spørsmålet som ikke stilles

Om norske politikere slutter å beskatte næringslivet skikkelig, erstatter eiendomsskatt med avgifter på forbruk og begynner å subsidiere større investorer (for eksempel med gratis naturressurser, som vi har spandert på Røkke) slik USA gjør, er det i prinsippet bare et spørsmål om tid før inntektsforskjellene er så store at Norge og USA er i samme kategori. Altså med «middelklassen» i kø foran Kirkens Bymisjons suppekjøkkener.

Det spørsmålet Eia og Ihle ikke stiller etter å ha overbevist oss om at vår kapitalisme fungerer brukbart fra dag til dag, er dette: Hvordan vedlikeholdes likhet (som alle norske politikere er for) i et kapitalistisk samfunn?


  • Få med deg debattenee hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Velferdsstaten
  2. Økonomisk politikk

Flere artikler

  1. FORELDRELIV
    Publisert:

    Ta testen her: Denne foreldrestilen er mest vanlig i Norge. Hvilken er du?

  2. KRONIKK
    Publisert:

    De rødgrønne har ingen grunn til å frykte Sylvi Listhaug i innvandringsdebatten

  3. KULTUR
    Publisert:

    «Rase», «hvithet» og «strukturell rasisme». Forskere er kritiske til begrepene fra USA.

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Verdens første skipstunnel? I Norge? Hvor ellers?

  5. NORGE
    Publisert:

    Ny leder av omstridt milliardprosjekt: – Vi må svare reelt og konkret på kritikken hvis vi skal klare å snu omdømmet

  6. HISTORIE
    Publisert:

    En svensk grevinne fant ut at poteten kunne brukes til mer enn mat