Debatt

Økonomene bør lytte mer til hverandre

  • Sigrun Aasland
    Sigrun Aasland
    Nestleder, Tankesmien Agenda

Det er synd om viktig faglig debatt erstattes med polemikk om personer hvis stil man ikke liker, skriver Sigrun Aasland. Foto: Kaja Bruskeland

Det er mye å frykte. Økonomifaglig tunnelsyn, for eksempel.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I klimapolitikken, som i all annen politikk, bør vi lytte til fagfolk. I Norge har vi lange tradisjoner for kunnskapsbasert politikk. Ekstra oppmerksomt har vi lyttet til samfunnsøkonomene.

I det såkalte jerntriangelet mellom Sentralbanken, SSB og Finansdepartementet legges rammene for det som stort sett er en velfungerende økonomisk politikk.

Det er et stort ansvar for et viktig fagfelt. Da har de samme fagfolkene også en forpliktelse til å følge med på bredden av eget fag. Klimakrisens kompleksitet krever dessuten at økonomene leser og forstår andre fag, eller samarbeider med forskere som gjør det.

Polemikk og personkarakteristikker

I debatten om hvilken næringspolitikk som best omstiller norsk økonomi, kan enkelte økonomer se ut til å ha glemt både bredden av eget fag og nysgjerrigheten på andre.

Søndagsspaltist i Aftenposten og professor i økonomisk historie Einar Lie synes økonomen Mariana Mazzucato grenser til det autoritære. Han lanserer begrepet «universitetsøkonomer» som samlebetegnelse på økonomer som er mer konservative i sine analyser, slik som Lie.

De som vil ha Mariana Mazzucato (bildet) inn i politikken, bør tenke litt på hva slags forvaltning man må ha for å forme og iverksette all satsingen, skrev Einar Lie i sin søndagskommentar. Foto: © Mariana Mazzucato

Det er lett å være enig i at Mazzucato hverken er særlig nøktern eller ydmyk. Men det er synd om viktig faglig debatt erstattes med polemikk om personer hvis stil man ikke liker. Heldigvis er det en myte at økonomifaget har så få og ensidige svar på klimakrisen.

Økonomifaget er kommet videre

Lenge var det slik at om du spurte en samfunnsøkonom hva som skal gjøres med klimaproblemet, var svaret at alle CO₂-utslipp skal ha samme pris i alle sektorer. Kanskje supplert med offentlig finansiering av FoU, altså forskning og utviklingsarbeid, fordi kunnskapslekkasjer gjør at verdien for samfunnet overstiger verdien for den enkelte aktøren som driver forskning.

Men det var før. Nå vet vi at karbonprising ikke er nok.

Vi bør lytte til økonomene. Men økonomer må også lytte til hverandre, skriver nestleder i Tankesmien Agenda i sitt svar til Einar Lie (bildet). Foto: Dan P. Neegaard

For det første fordi den hverken er omfattende eller høy nok – og neppe blir det. Det handler om risiko for karbonlekkasje til andre land, ikke minst om uholdbare sosiale kostnader. For det andre fordi CO2-prising og offentlige investeringer i FoU ikke alene kan frembringe ny og lønnsom teknologi raskt nok.

Andre universitetsøkonomer, som for eksempel nobelprisvinner Joseph Stiglitz, har skrevet om verdien av at offentlige krisepakker fremmer grønne teknologier og løsninger. Her i Norge er også økonomifaget kommet videre.

Ring en teknolog

I 2015 påpekte fremtredende økonomer i Grønn skattekommisjon at lærekurver og skalafordeler ofte innebærer et kostnadsfall ved økende utbredelse av nye løsninger. Det betyr at selv om ny teknologi er forsket frem og fungerer, risikerer vi teknologisk innelåsing, der etablerte løsninger ikke fortrenges av nye.

I vurderingen av hva som er samfunnsøkonomisk effektivt, må vi derfor også vurdere hva som bidrar til lavere kostnader og klimarisiko i fremtiden.

Som samfunnsøkonomen John Maynard Keynes sier det: «Praktisk anlagte menn, som tror de er helt fritatt for noen intellektuell påvirkning, er vanligvis slaver av en eller annen avdød økonom.»

Vi bør lytte til økonomene. Men økonomer må også lytte til hverandre. Innimellom kan de med fordel ringe en teknolog.

  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Total forandring, total forvaltning

  2. 25 år med oljefondet: – Norge er blitt rikere enn mange tror

  3. Vil koronapandemien fordele rikdom mer eller mindre jevnt? Dette mener økonomene.

Les mer om

  1. Økonomisk politikk