Debatt

Regjeringens jernbaneforslag undergraver EØS-avtalens dobbeltspor

  • Jan R. Steinholt
    Politisk rådgiver i Nei til EU

Foto: Dag W. Grundseth

EU-byråene blir nå brukt som brekkstang for å underminere hele EØS-byggverket.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Regjeringen sier den vil slå ring om EØS-avtalen. Samtidig underminerer den aktivt de spesielle mekanismene som EØS-avtalen hviler på.

Hvis regjeringen skulle slå ring om EØS-avtalen, burde det logisk bety at de også vil slå ring om to-pilarsystemet og suverenitetsvernet som ligger til grunn for avtalen. Det hører vi imidlertid lite om. Sannheten er at samme regjering gjør alt den kan for å undergrave avtalens forutsetninger og legitimitet.

Det mest ekstreme eksempelet så langt er at regjeringen nå ber Stortinget samtykke til å overføre myndighet over jernbanesektoren direkte til EUs jernbanebyrå, EU-kommisjonen og EU-domstolen. Det skal skje ved å sette til side vår egen Efta-pilar i EØS-systemet. Dermed binder man norsk jernbaneforvaltning direkte til EU-pilaren.

Les også

Statsråd Hareide ga uriktige opplysninger til Stortingets transportkomité

«Nyskaping i EØS-retten»

Forslaget er ikke et utslag av bevisstløshet i gjerningsøyeblikket. For å understreke det vedgår Samferdselsdepartementet i sin Lov- og samtykkeproposisjon om innføring av EUs fjerde jernbanepakke at forslaget innebærer et brudd med to-pilarsystemet. Departementet kaller det intet mindre enn en «nyskaping i EØS-retten» når avtalens dobbeltspor innsnevres og penses inn på EUs enkeltspor.

Efta-sporet blokkeres med denne «nyskapingen». Dermed fratas Stortinget sin selvskrevne rett til å velge å behandle EUs fjerde jernbanepakke etter Grunnlovens paragraf 115, som den suverenitetsavståelsen dette er.

Dette sier EUs Jernbanepakke 4:

  • Alle må godta felles teknologi for skinnegang og signalsystem.
  • EU skal styre togselskapenes sikkerhetssertifikater (lisenser), uansett hvor de kjører.
  • Satt på spissen kan EU trekke Vys «lisens» til å kjøre tog i Norge.
  • Staten skal fortsatt eie skinner og signalsystem.

Konstitusjonelle krumspring

Flere fremstående jurister og statsvitere, blant dem professorene Eivind Smith, Hans Petter Graver, Christoffer Conrad Eriksen og Oddvar Eriksen, har pekt på regjeringens konstitusjonelle krumspring i en rekke saker som omhandler myndighetsoverføring til EU og EU-byråer.

Stortinget har samtykket i å overføre myndighet basert på en juridisk svært omstridt lære om «lite inngripende» myndighetsoverføring. Denne har tvilsom hjemmel i Grunnlovens paragraf 26.2 – gjennom tidens løp forsvart som «sikker konstitusjonell praksis».

Denne paragrafen krever bare alminnelig flertall for «traktater om særlig viktige saker». Dette i motsetning til paragraf 115. Denne fordrer at tre fjerdedeler av stortingsrepresentantene sier ja ved overføring av «råderett» til «en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet». Paragraf 26 sier strengt tatt ingenting om direkte overføring av myndighet. Men den har i en årrekke vært flere regjeringers foretrukne valg. Dette er grunngitt med det notoriske og svært skjønnsmessige argumentet om «lite inngripende».

Dette er saken:

  • I Aftenposten har samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) og Bane Nor-sjef Gorm Frimannslund holdt sterke innlegg for at Norge skal si ja til EUs fjerde jernbanepakke (Jernbanepakke).
  • Tilhengerne mener at EUs kontroll og krav til felleseuropeiske løsninger gir jernbanen et løft. Motstanderne mener landene gir fra seg kontroll. De frykter negative konsekvenser ved full konkurranse oppå skinnene.
  • I praksis ber regjeringen nå Stortinget om et ja til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå, EU-kommisjonen og EU-domstolen.
  • Det strides om dette kan skje uten at Grunnloven endres. Justisdepartementets lovavdeling mener at Jernbanepakke alt i alt er «lite inngripende».

EØS-avtalens sjel

Norge er som kjent ikke tilsluttet EU. Etter dagens Grunnlov kan Norge følgelig ikke avgi slik råderett til Den europeiske union. Derimot er Norge medlem av frihandelsforbundet Efta og Efta-pilaren i EØS. Følgelig kan Stortinget avgi myndighet til Efta-institusjonene som håndhever EØS-regelverket som EU og EØS/Efta er blitt enige om. Dette må skje etter godkjenning i de nasjonale parlamentene i Efta-statene. I praksis vil det si overvåkingsorganet ESA og Efta-domstolen.

Det er dette som er blitt gjort når det gjelder norsk tilslutning til for eksempel EUs finansbyråer. Formelt sett har Stortinget dermed fulgt EØS-avtalens intensjon.

EØS-avtalen har nemlig som eksplisitt utgangspunkt at Efta-statene ikke skal overgi myndighet direkte til EU-organer. Dette er så å si EØS-avtalens sjel og eksistensgrunnlag. Eventuell myndighetsoverføring skal skje via Efta-organene i EØS-systemet, aldri direkte til EU-organer.

Nettopp dette er bakgrunnen for den kompliserte EØS-konstruksjonen med to separate søyler. Det er også hele hensikten med EØS-avtalen som noe kvalitativt annet enn EU-medlemskap.

Stadig nye EU-byråer med overnasjonalt forvaltningsansvar kompliserer disse dobbeltmekanismene. EU-byråene blir nå brukt som brekkstang for å underminere hele EØS-byggverket. Kan EØS-avtalen da i det lange løp la seg forsvare?

Troverdig vern av norsk suverenitet

Et stabilt flertall på to tredjedeler av det norske folk sier et klart nei til norsk EU-medlemskap, og holder dermed fast ved folkets nei i 1972 og 1994. Samtidig har EØS-avtalen fremdeles solid oppslutning, selv om skepsisen er økende. Dette er ikke minst som følge av de alvorlige konsekvensene avtalen har for norsk arbeidsliv.

Man kan vanskelig tolke dette på annen måte enn at folkeflertallet pr. i dag ser på EØS-avtalen som noe grunnleggende forskjellig fra et uønsket EU-medlemskap, og som et troverdig vern av norsk suverenitet.

Ved siden av unntakene for blant annet landbruk, fisk, forsvar og vår egen valuta, var suverenitetsvernet (to-pilarsystemet og vetoretten) hovedargument for EØS-avtalen som et varig og stabilt alternativ til EU-medlemskap. Helt siden 1992 har dette vært grunnlaget for EØS-avtalen som såkalt «nasjonalt kompromiss».

De som ser på EØS-avtalen som et varig alternativ og vern mot EU-medlemskap, må nå kjenne sin besøkelsestid og danne kringvern. Også vi som mener at Norge ikke er tjent med EØS-avtalen, vil stå skulder ved skulder med EØS-tilhengere som oppriktig ønsker å forsvare to-pilarsystemet med vetoretten og suverenitetsvernet som avtalen var ment å garantere.

  1. Les også

    Skal EU eller Norge bestemme mest over norsk jernbane? Nå står slaget.

  2. Les også

    Grunnloven: Reglene for myndighetsoverføring er der av en grunn

  3. Les også

    Tid for å trekke konsekvensene av EØS-avtalen – også i Grunnloven?

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. EØS
  2. Nei til EU
  3. EU
  4. Efta

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Problemet med forslaget til endring av Grunnloven er at det ytterligere undergraver demokratiet

  2. KRONIKK

    Tid for å trekke konsekvensene av EØS-avtalen – også i Grunnloven?

  3. DEBATT

    Statsråd Hareide ga uriktige opplysninger til Stortingets transportkomité

  4. POLITIKK

    SV vil ta jernbanereform til Høyesterett

  5. DEBATT

    Jo, EU-kommisjonen får myndighet over norsk jernbane

  6. POLITIKK

    Frp kan havne på vippen i viktig jernbanesak. Venter med å tone flagg