Sexkjøpsloven: Kvinnegruppa Ottars pekefingermoral stiller svakt mot tungvektere som Amnesty | Fredrik Juel Hagen
Det er tydelig at Kvinnegruppa trenger en virkelighetsorientering om de vil beholde rollen som kvinnesaksforkjempere.
De tre Ottar-medlemmene Kari Jaquesson, Kjersti Jensen og Ane Stø skriver i Aftenposten 26. juli at det er menneskefiendtlig å fjerne sexkjøpsloven.
Reaksjonene kommer etter at ungdomspartiene FpU, Unge Venstre og Unge Høyre foreslo å oppheve loven, samt åpne for bordellvirksomhet.
Valgflesk rettet mot menn
Ottar mener vårt forslag kun er valgflesk rettet mot menn som ønsker å kjøpe sex.
Det er tydelig at Ottar aldri har stilt til valg før hvis de tror at målgruppen «menn som vil kjøpe sex» er den som bringer valgseieren hjem. Ottar bidrar med dette til å fordumme en ellers saklig debatt.
Ottar har rett i at legalisert prostitusjon ikke er problemfritt. Det vil alltid være problemer med blant annet vold og menneskehandel.
Dette er ikke problemer som kan løses ved å skyve dem under teppet, slik vi har gjort i Norge med sexkjøpsloven.
Dette er problemer som løses best under kontrollerte omgivelser, for eksempel gjennom statlig lisensierte bordeller. Det er morsomt at Ottar prøver å bruke New Zealand som et negativt eksempel på lovlig prostitusjon.
Etter prostitusjonsreformen i 2003 har de sexarbeiderne i New Zealand det bedre enn noen gang.
Bordellene tilbyr dem både fast lønn og arbeidskontrakt – de har til og med egne HMS-krav. I dag er New Zealand anerkjent som det beste stedet i verden for sexarbeidere å jobbe.
Menneskerettighetene blir forsømt
På toppen av det hele klarer Ottar det kunststykket å fremstille Amnesty International – verdens største menneskerettighetsorganisasjon – som en interesseorganisasjon for halliker og horekunder.
Amnesty støtter avkriminalisering av sexsalg nettopp for å ivareta sexarbeidernes menneskerettigheter, som i kriminaliserte marked blir forsømt.
Sexarbeider skriver: Sexkjøpsloven beskytter hverken meg eller kollegene mine
Det er tydelig at Kvinnegruppa trenger en virkelighetsorientering om de vil beholde sin rolle som kvinnesaksforkjempere.
Deres pekefingermoral stiller svakt mot tungvektere som Amnesty, WHO, UNAIDS og FNs kvinnekomité, som mener kriminalisering er en dårlig løsning.
Ottar kan gjerne fortsette å fordømme sexsalg på grunnlag av egne moralske overbevisninger, men de kan ikke lukke øynene for hva som fungerer.
Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger påFacebook ogTwitter
- Interessert i å lese mer? Her er noen flere artikler:
