Debatt

Tvilsomt at kulturjournalistikk kan finansieres gjennom brukerbetaling | Helge Nitteberg

  • Helge Nitteberg, sjefredaktør i Nordlys

Kulturjournalistikken som den er i dag sliter. Den blir for lite lest og har for lav betalingsvilje, skriver artikkelforfatteren. Foto: qvist / Shutterstock

Idealer fungerer best når de støttes av realiteter. Slik er det også innenfor journalistikken.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Journalistikken skal bygge på idealer, som at den er uavhengig, kritisk og undersøkende. Men journalistikken må også være interessant og bli lest, sett og hørt hvis den skal ha legitimitet og et finansieringsgrunnlag.

For lav betalingsvilje

De fleste norske mediehus har de siste årene møtt store utfordringer med finansieringen av journalistikken, men det er håp i sikte. Flere lykkes i stadig større grad med brukerbetaling, og man blir mindre avhengig av annonseinntekter hvis utviklingen fortsetter.

Den store driveren innen brukerbetaling er nyhetsjournalistikken. Kulturjournalistikken, som den er i dag, sliter mer. Den blir for lite lest og den har for lav betalingsvilje. Dette er faktum, ikke en påstand fra min side, slik Fritt Ord-direktør direktør Knut Olav Åmås fremstiller det som.

Helge Nitteberg

Flere års datagrunnlag

Når jeg slår dette fast, støtter jeg meg til flere års datagrunnlag fra Nordlys og systematiske målinger utført i en rekke Amedia-aviser gjennom det siste året.

Debatten om kulturjournalistikk bør altså ikke handle om den er mer utfordret enn andre områder av journalistikken, men hvordan vi kan gjøre den mer interessant og hvordan vi skal finansiere den.

Den viktigste jobben kan heldigvis gjøres av mediehusene selv, ved å lage mer kritisk og undersøkende kulturjournalistikk – og ikke minst ved å utvide forståelsen av hva kulturjournalistikk er og kan være.

To andre hovedingredienser

Men jeg tror ikke hele svaret ligger der. For kulturjournalistikken bør også inneholde to andre hovedingredienser, som kan gjøres bedre enn i dag, men som ikke nødvendigvis gir flere betalende lesere og dermed en mer robust finansiering av kulturjournalistikken.

1. Omtalejournalistikken. Enkelt sagt handler den om å omtale kulturarrangementer, festivaler, konserter, utstillinger, plateslipp og forestillinger før de finner sted og eventuelt i etterkant. Kulturlivet er fortsatt nokså avhengig av denne journalistikken, selv med sosiale medier som promoteringskanal.

Når lokal- og regionaviser lar være å lage denne type journalistikk, er misnøyen til dels sterk fra kulturlivet, som for eksempel da Nordlys ikke hadde egne reportere som dekket Festspillene i Nord-Norge.

Omtalejournalisikken har da også en verdi, ettersom den fremmer og speiler norsk kultur. Interessen for denne type journalistikk er imidlertid langt lavere blant leserne enn mange later til å tro, til tross for at det er dette området som i dag legger beslag på mest ressurser og flest spaltemillimeter innen kulturjournalistikken.

2. Kritikken. Med noen hederlige unntak satser norske mediehus mindre på anmeldelser og andre former for kritikk. Kritikk har, dessverre, en enda svakere stilling blant leserne enn omtalejournalistikken. Åmås påpeker at kritikkens potensial ikke er utnyttet.

Det har han rett i, men jeg tillater meg likevel å være i sterk tvil om bedre kritikk er synonymt med økt lesning. Og økt lesning må faktisk være et mål, i tillegg til en generell nivåheving av kulturkritikken som utøves i norske mediehus.

Må tenke alternativ finansiering

Jeg er sterkt i tvil om kulturjournalistikken, slik samfunnet, mediehusene og kulturlivet ønsker seg den, i hovedsak lar seg finansiere gjennom brukerbetaling. Derfor mener jeg at vi må tenke alternativ finansiering. Her kan kulturministeren spille en rolle i et bredere spleiselag enn det vi har i dag.

Et spleiselag bestående av brukerbetaling, offentlige midler, sponsing og crowdfunding vil gi rom for bedre kulturjournalistikk, men rommet må til slutt fylles av mediehusene selv.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger påFacebook ogTwitter


Les også:

Les også

  1. Kulturjournalistikkens rolle

  2. Ti teser for en kritisk kulturjournalistikk

Les mer om

  1. Journalistikk
  2. Sosiale medier
  3. Brukerbetaling
  4. Medier