Politioverbetjent svarer pårørende: Ja til helsehjelp, nei til legalisering | Jan Erik Bresil
Portugalmodellen for narkotikapolitikk har mange gode elementer, men legalisering høres kun bra ut i teorien.
Kjære pårørende Ane Ramm,
Jeg har lest din kronikk om hvordan du følte deg tvunget til å kjøpe heroin til din datter. Historien gjorde sterkt inntrykk.
Til daglig jobber jeg på en forebyggende politiavdeling i Oslo. Vi ser hver dag triste historier, og elementer av norsk ruspolitikk som vi også ønsker å forbedre.
I Aftenposten svarte du politibetjent Hanne Blekkan, som frykter at avkriminalisering vil føre flere ungdommer inn i rusavhengighet. Du spør om ikke det forebyggende arbeidet enkelt kan overføres til helsevesenet.
Alle kan i dag søke hjelp for rusbruk hos helsevesenet, uten å frykte politiet. Helsevesenet gir allerede i dag ut informasjon om rus, uavhengig av om rusen er lovlig eller ikke.
Vi er samfunnets oppdagere
Politiet står i dag ikke for behandlingen, men fungerer som samfunnets oppdagere. Vi avdekker ungdommer som starter med narkotika og viser dem videre til hjelpetiltak.
Politiet er en av de største leverandørene av bekymringsmeldinger til barnevernet. Vi bruker lovverket til å lete etter bevis på hvorfor en ungdom bruker narkotika og hvor store problemer den enkelte eventuelt har.
Politiet har lovhjemmel til å gjøre etterforskning barnevernet trenger.
Narkotikasaker fører jevnlig til avdekking av overgrep, menneskehandel, mishandling, vold og annen kriminalitet begått av og mot barn. Avkriminalisering kan frata samfunnet denne muligheten.
Kriminalisering og forskning går sammen
Du viser til kriminalisering som et hinder, da din datter ikke fikk hjelp på legevakten. Jeg ønsker at rusavhengige skal få helsehjelp. Hvilke medisiner de trenger bestemmes av helsevesenet. Om en godkjent medisin med cannabis kan hjelpe din datter, så er det flott. Dette har ingenting med kriminalisering å gjøre.
De fleste narkotiske stoffer har, eller har hatt, en lovlig medisinsk bruk. Det betyr ikke at vi kan hoppe over de godkjenninger som kreves av medisiner, slik noen stater gjør i USA.
Den føderale etaten Food and Drug Administration (FDA) har for eksempel ikke godkjent naturlig cannabis som medisin. Selv om cannabis er kriminalisert, forskes det på cannabis som medisin. Det cannabisekstrakt-baserte legemiddelet Sativex selges for eksempel til MS-pasienter i Norge. Den gir ingen rus, og kommer som en munnspray på apoteket.
Rulleblad reduserer risiko
Hovedregelen i narkotikasaker med mindreårige er at de slipper straff, og tilbys en ruskontrakt. Oppfølgingen av denne ruskontrakten skjer nesten utelukkende av helsepersonell. Politiet initierer kontraktene, og følger opp hvis de ikke blir fullført.
Du bekymrer deg for rullebladet til de unge. Jeg kan berolige deg med at det kreves gjentatt eller alvorlig kriminalitet for at rullebladet skal bli ødelagt for en mindreårig.
Rullebladet er i slike tilfeller en hjørnesten i samfunnets forebyggende arbeid.
Dette hindrer at personer med en risikabel rusbruk får våpenlisens eller blir sjåfør på skolebussen.
Portugisiske tilstander
Portugalmodellen har mange gode elementer, men ikke alt passer for Norge. Jeg har selv vært i Lisboa, og møtt et politi som har gitt opp det narkotikaforebyggende arbeidet.
Narkotikagjenger styrer selv turistområdene. Dette i motsetning til glansbildet som presenteres.
Man kan etter avkriminaliseringen bruke kokain daglig og fortsatt bli politi eller pilot. Slike tilstander ønsker jeg ikke i Norge.
Det vi skal ta med oss fra Portugal er utbyggingen av helsevesenet, boliger og andre tiltak for rusavhengige. Rusavhengige dømmes ikke til fengsel for narkotikabruk i Norge, men mange soner straffer for annen kriminalitet, som gjerne er begått i rus.
Dette vil fortsette ved en avkriminalisering. Oppfølgingen i og etter fengsel, samt alternativer til bøtesoning, må forbedres. Alt dette vil gi verdighet og hjelp til rusavhengige. Jeg ønsker å høre mer om slike tema i debatten.
Økt tilgjengelighet, flere avhengige
Legalisering høres kun bra ut i teorien. Legale tabletter er blant hovedproblemene i de åpne rusmiljøene i Oslo. Lovlige rusmidler som alkohol og tobakk står i dag for nesten alle dødsfall knyttet til rus. Skal cannabis på vinmonopolet med norske avgifter vil kun rike brukere få tilgang. De mindreårige og fattige vil fortsatt være under Vaterlandsbrua.
Skal vi da subsidiere narkotika slik at alle får tilgang? Økt tilgjengelighet vil føre til flere som prøver. Flere som prøver vil føre til flere rusavhengige.
Blant norske 16-åringer har nesten alle prøvd alkohol, mens kun en håndfull har begynt med cannabis. Norge ligger i verdenstoppen på minst narkotikabruk blant ungdommer med dagens lovverk.
Jeg ønsker at rusavhengige skal få god og riktig helsehjelp. Jeg er derimot ikke villig til å ofre fremtidige generasjoner ved å øke aksepten og tilgjengeligheten gjennom avkriminalisering eller legalisering.
Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
