Heldigital eksamen er fortsatt en dårlig idé

Det må bli opp til hver enkelt elev om karakteren de får, blir stående på vitnemålet. Deretter må ideen om heldigital eksamen vurderes på ny.

Mye står på spill for mange når det er eksamen. Mandag sto det og vippet for 70.000 elever som i videregående skulle vise sin sluttkompetanse i norsk hovedmål – og i ungdomsskolen matematikk.

Anstrengelser etter å realisere heldigital eksamen for alle har ført til at det denne dagen ble svært ulike rammebetingelser for elevene som skulle lese, skrive og regne.

Oppgaver bak digital mur

Vi i Landslaget for norskundervisning (LNU) kan også nå se til våre matematikk-kolleger i beundring. De har faktisk klart, enn så lenge, å skjerme elevene fra full krise på eksamen.

Matematikk ble for en stakket stund unntatt fra heldigitaliseringen. Derfor kan det se ut til at ungdomsskoleelevene stort sett kunne jobbe med sin eksamen relativt uforstyrret av påloggingsproblemene, inntil disse var fikset.

For elevene som skulle vise lese- og skrivekompetanse i norsk, ble det ikke like enkelt.

Oppgaver og tekstvedlegg lå bak den samme digitale muren som ikke ble låst opp før etter halvannen times tid. For noen varte det enda lenger.

Må komme konsekvenser

Det er timer disse elevene ikke får tilbake. Vi registrerer at det er blitt kalt en løsning at elevene fikk sitte enda lenger utover dagen. Vi gjentar: Dette var timer elevene ikke får tilbake.

Å underslå at det ikke har betydning for de elevene som stilte til start, at andre fikk starte mens de selv måtte stå på stedet hvil i sine egne adrenalinrush, er å undervurdere både hver enkelt elev som måtte det, og eksamen som institusjon.

Det må komme konsekvenser av at det ikke ble like betingelser.

Heldigital eksamen til ny vurdering

Møre og Romsdal er en skoleeier som skar gjennom og tok en beslutning. Der ble eksamen annullert.

Viken fikk nei til det samme. Der var ikke problemene like store, men også der skal det ha vært elever som ikke brøt gjennom den digitale muren før ved lunsjtider.

Vi ser ingen annen løsning enn at det må bli opp til hver enkelt elev om karakteren de får, blir stående på vitnemålet.

Deretter må ideen om heldigital eksamen opp til ny vurdering, og denne gangen på fagenes, lærernes og elevenes premisser.

Basiskunnskap om beredskap

Da vi i LNU tidligere i mai skrev i Aftenposten at heldigital eksamen er en dårlig idé, var vårt premiss at også elever som leser best på papir, skal få gjøre nettopp det på eksamen. Det utfordrer ikke digital gjennomføring, som vi har hatt i årevis.

Vi ba kun om de papirkopiene elevene alltid har fått ha på pulten ved siden av den bærbare PC-en de jobber på. Det fikk vi ikke.

Da vi skrev dette, gruet vi oss til hvordan denne eksamenen skulle arte seg i praksis. Ikke i våre villeste fantasier så vi for oss at det skulle ende som det gjorde.

Det betyr at både vi, Utdanningsdirektoratet og politikerne direktoratet jobber på vegne av, fortsatt mangler en del basiskunnskaper om beredskap. Det må vi lære av.