Rett hjelp til rett tid redder liv ved svangerskap og fødsel
Konklusjonen om at barneliv vil bli spart dersom kvinnene føder ved et fåtall universitetssykehus i Sør-Norge, fremstår som høyst diskutabel.
Forskere ved St Olavs hospital har nylig gått ut i mediene med resultater fra en modellbasert studie som ikke er fagfellevurdert. De tilrår at norske kvinner bør føde ved institusjoner med over 2000 fødsler årlig. Vi mener det er bekymringsfullt at tallgrunnlaget ikke er tilgjengelig i utkastet, og at fødsler utenfor institusjon ikke er tatt med i sammenligningene.
Vi undersøkte norske fødsler i Medisinsk Fødselsregister (MFR) fra 1999 til 2009 og hvordan fødested påvirket dødsfall hos barnet før fødsel, og fødselsrelatert død (død under fødsel og i første levedøgn).
Vi fant økt risiko for fødselsrelatert død ved uplanlagte fødsler utenfor institusjon, men ikke forskjeller mellom fødeinstitusjoner av ulik størrelse for friske flergangsfødende. Undersøkelsen bygget på mors individuelle reisetid til nærmeste fødeinstitusjon og hvor fødselen faktisk fant sted.
Bør ut av grunnlaget
Studien fra St Olav har tatt med dødsfall i mors liv før fødselen startet. Dette skjer hos ca. 4 pr. 1000 kvinner med ett barn i magen. Slike dødsfall er oftere knyttet til risikofaktorer i svangerskapet og kvinnene fødte hovedsakelig i større fødeavdelinger. Etter vår mening bør dødsfallene tas ut av tallgrunnlaget når man undersøker fødestedets betydning, slik at man vurderer fødselsrelatert død (dødsfall under fødselen eller første levedøgn).
Vi har nå fått oppdaterte data fra MFR for perioden 2010 til 2018, og foreløpige analyser viser samme resultat som tidligere. For flergangsfødende kvinner med ett barn uten misdannelser som fødte til termin, var det ingen fødselsrelaterte dødsfall i fødestuer. Risikoen var 0,4 pr. 1000 fødsler ved fødeavdelinger av ulik størrelse og 0,3 pr. 1000 for de største kvinneklinikkene med over 3000 fødsler årlig.
Lengre reisevei, dårligere tilgang
Konklusjonen om at barneliv vil bli spart dersom norske kvinner føder ved et fåtall universitetssykehus i Sør-Norge, fremstår som høyst diskutabel, all den tid gravide vil få lengre reisevei og dårligere tilgang til helsetjenesten.
Høyere risiko for å føde uplanlagt utenfor institusjon er et eksempel på manglende tilgang. Dette er kvinner som ikke har fått rett hjelp til rett tid. Det er vanskelig å overvåke barnet under fødselen og gi behandling og dermed større risiko for at barnet dør.
Fra 2010 til 2018 var det totalt 57 dødsfall ved uplanlagt fødsel utenfor institusjon.
Å bli født på en fungerende institusjon er særlig viktig for sårbare nyfødte, for eksempel barn født for tidlig. Men selv for flergangsfødende kvinner med et barn uten misdannelser som fødte til termin, var risiko for fødselsrelatert død 1,6 pr. 1000 og dermed fem ganger høyere enn ved fødsel på de største fødeinstitusjonene.
God kunnskap innebærer overvåking av alle fødsler, ikke kun de som rekker frem til en fødeinstitusjon. Det er også viktig å undersøke om hva som fungerte godt og hvor det eventuelt oppsto svikt og forsinkelser, slik at vi kan sikre at alle gravide får rett hjelp til rett tid.
