La oss forholde oss til fakta, vitenskap og det frie menneskets personlige ønsker

  • John W. Mowinckel Storlid
    John W. Mowinckel Storlid
    Klinikkeier, Senter for estetisk medisin, Bergen
Rynker er ikke en diagnose, det er livet, skrev Live Nelvik i en kronikk på NRK Ytring. Klinikkeier John W. Mowinckel Storlid mener hun ikke forholder seg til virkeligheten.

Live Nelvik beskriver et romantisk bilde som lite lar seg sammenligne med virkeligheten.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en kronikk på nrk.no skriver programleder Live Nelvik om kosmetiske behandlinger, noe hun ser på som bedrøvende og villedende, og kanskje direkte skadelig.

Bakteppet til Nelvik og flere kritikere er «den norske folkesjela» med ryggsekk og tursko, der naturen helbreder, og man oser av sunnhet med et dryss eller trøkk av naturens tann på sjel og kropp.

Det er vel ingen med et snev av urnorske gener som mener dette er feil. Men likevel beskriver det et romantisk bilde som lite lar seg sammenligne med virkelighetens tilstand blant folk flest.

Rynker og hofteplager

Den nye klinikken som ble frontet av kjendisene Vanessa Rudjord, Pia Tjelta og Synnøve Skarbø før de trakk seg, har fått gjennomgå i mediene den siste tiden. De har fått beskyldninger som overgår ikke bare de medisinske, men også de kulturelle slagsidene Norge nå styres mot.

Hvor ble det av denne «norske folkesjela» der bestemødre og tanter smilte gjennom rynker og hofteplager?

La oss forholde oss til fakta, vitenskap og det frie menneskets personlige ønsker om å kunne vise oss i den beste versjonen som vi mener passer oss selv.

Jeg har medisinsk bakgrunn og erfaring med den kosmetiske bransjen over tiår. Jeg vil her måtte arrestere både Nelvik og andre som mener dette er begynnelsen på slutten.

Påstandene om «forfengelighet og ønsker om å trosse tidens virkninger» er en meget forenklet måte å se saken på, og griper kanskje om et særdeles utdatert tankegods.

Disse påstandene gir gale antagelser om folks motivasjon til å gjøre korreksjoner på sitt utseende.

John W. Mowinckel Storlid er autorisert helsepersonell, medisinstudent ved Oslo nye høyskole og eier av klinikken Senter for estetisk medisin, Bergen.

Hvorfor inngrep?

Så hva er egentlig folks motivasjon til å gjøre mindre eller større inngrep?

Rekonstruksjoner etter ulykker og fysiske påkjenninger som tunge svangerskap, traumer og betydelig stress etc. kan tydeligere belyse nødvendigheten for alterasjoner og korrigeringer.

Kosmetiske injeksjoner kan jevne ut rynker om dette er plagsomt, og lar seg lettere gjøre både prismessig og invasivt for de fleste i dag.

Listen er lang over de forskjellige kosmetiske inngrep. Det er viktig at når man sier «vær naturlig» og «jeg vil være et bevis på at jeg har levd et liv», så tenk på at det er mennesker der ute som gjemmer seg dypere i seg selv og opplever skam for noe som så lett kan la seg korrigere.

Hva sier forskningen?

Allerede i 2004 kom det ut en omfattende publikasjon om temaet i PubMed, etterfulgt av flere studier senere.

I gruppene over og under 48 år viser studiene at de fleste som fikk behandling, var fornøyd. De få som var moderat til ikke fornøyd, var i gruppen under 40 år. Denne gruppen hadde moderate til nesten ingen problemer. Disse trengte kanskje mer psykologisk støtte enn fysiske inngrep. Det handler hovedsakelig om forholdet til seg selv og ikke nødvendigvis ens forhold til andre.

Som aktør i markedet er mitt fokus aldri på omsetning og profitt

Som aktør i markedet er mitt fokus aldri på omsetning og profitt. En genuin interesse for å gjøre endring til det bedre er alltid i førersetet sammen med fagkunnskap.

Og det er viktig å si nei der man ser at inngrepet ikke vil stå til forventningene. Eller at pasienter har helt urealistiske forventninger.

Tillit til behandlere

De aller fleste som velger å ta kosmetiske behandlinger, er psykisk stabile. Et fåtall er det ikke. For denne gruppen kan inngrep virke mot sin hensikt og skape problemer for både helsepersonell og pasient. Det kan dreie seg om forespørsler om gjentatte prosedyrer, depresjons- og tilpasningsproblemer, sosial isolasjon, familiær dysfunksjon, selvdestruktiv adferd og sinne mot behandleren og hans eller hennes ansatte.

Det hviler et stort ansvar på utøverne av behandlingene og inngrepene på klinikkene.

Så er nedbrutt selvfølelse somatisk og en del av det totale helsebildet? Ja, og det bør tas alvorlig der dette kan utvikle seg. Eksempler på dette kan være isolasjon, skam, relasjonsproblemer, seksuelle problemer etc.

Om det er somatisk og tilhører sykdommer (patologi)? I noen tilfeller ja. Er det psykologi? Ja, det er det også. Det er viktig å få en grundig konsultasjon av en profesjonell medisinsk erfaren behandler før inngrepet finner sted.

Ha tillit til profesjonelle behandlere, så går dette bra.


Aftenposten har etter publisering lagt til at John W. Mowinckel Storlid er medisinstudent ved Oslo nye høyskole. Oppdatert 22. september kl. 15.54.