Jeg har lest om hvordan gravide behandles. Så fikk jeg selv et brev fra sykehuset.
Skal jeg være ærlig, er jeg ikke særlig overrasket.
Mandag denne uken var det tre uker til termin, og jeg gikk ut i mammapermisjon. Dagen etter fikk jeg brev fra Ullevål sykehus, som ser seg nødt til å kutte i fødetilbudet på grunn av jordmormangel. Ikke så rart, med tanke på hvor uforsvarlig høy arbeidsbelastning det har vist seg at jordmødre i Norge har.
Bestemmer sønnen vår Benjamin seg for å komme til verden i løpet av en helg, får jeg ikke føde på ABC, selv om jeg egentlig er blitt tilbudt fødeplass der.
Det får jeg altså beskjed om noen uker før termin, etter måneder med forberedelse til en naturlig fødsel og det som for mange kvinner oppleves som livets hardeste treningsøkt og opplevelse.
Ikke særlig overrasket
Frem til i år har jeg bare lest om hvordan gravide par og fødende kvinner blir behandlet i møte med helsevesenet. Nå har jeg fått kjenne det på kroppen selv.
Skal jeg være ærlig, er jeg ikke særlig overrasket.
Venninner av meg på Gjøvik med termin på sommeren, sendes til Lillehammer.
Jeg har lest saker om kvinner som ikke slipper inn på fødeavdelingen før de har syv centimeter åpning fordi kapasiteten er sprengt, og om menn som sendes hjem fordi «besøkstiden er over for dagen».
Det stopper ikke med selve fødselen. I løpet av svangerskapet har jeg funnet ut at vi ikke har rett på barnehageplass før i august 2024 dersom jeg føder etter 1. desember. Det kan i prinsippet bety ni måneder med ulønnet permisjon for enten samboeren min eller meg.
Oppfølging
Likevel ber politikerne oss om å føde flere barn.
Er det et reelt ønske, må det snart vises i form av økte budsjetter til å følge opp gravide, kvinnehelse og oppfølging i barselperioden.
Skribenten er journalist i Aftenposten.
