Flytte med barn etter samlivsbrudd | Maria C. Stråtveit
Det er på høy tid at systemet for folkeregistrering bedre tilpasses barneloven og dagens utvikling hvor det blir stadig mer vanlig at barn har to hjem.
I A-magasinet 19. mai besvarer Frode Thuen spørsmål fra en far som opplever at han er frarøvet sin omsorgs- og samværsrett fordi mor og barn flytter. Advokaten til mor hadde opplyst at det er ulovlig, men det får ingen konsekvenser.
Thuen viser til at det må endringer i barneloven og rettssystemet til for å sette en stopper for foreldre som ved å flytte av gårde med barna begrenser gjenværende forelders kontakt med barna.
Lovgiver har ved flere tilføyelser til barneloven senere år hatt økt fokus på å legge til rette for likestilt foreldreskap og blant annet innført regler om varslingsplikt ved flytting.
Dessverre er problemstillingen likevel aktuell, blant annet fordi systemet for folkeregistrering av barn og endringer av barns barnehage- og skoleplass ikke i tilstrekkelig grad følger opp barnelovens reguleringer.
Domstolene blir ofte først koblet inn etter at flyttingen er gjennomført og da er det ikke gitt at en flytting tilbake er til barnets beste.
Vil styrke fars rettigheter etter at samlivet er slutt
Tre måneders varslingsplikt
Etter barneloven kan den som har barnet fast bosatt hos seg bestemme hvor i landet barnet skal bo. Ved delt bosted bor barnet fast hos begge og begge foreldrene må være enige dersom barnet skal flytte. I tillegg har både bostedsforelder og samværsforelder som ønsker å flytte varslingsplikt. Fra og med 1. juli 2016 ble varslingsplikt tidfestet til krav om å varsle seks uker før flyttingen. Den 31. mars i år ble det vedtatt at varslingsplikten skal utvides til 3 måneder. I tillegg ble det vedtatt at dersom foreldrene ikke er enige i spørsmålet om barnet skal flytte, må den som ønsker å flytte med barnet kreve megling på familievernkontor.
Delt bosted kommer best ut | Frode Thuen
Rett til barnehage og skole i en kommune
Blir ikke foreldrene enige, må den som ikke har barnet fast bosatt hos seg få rettslig avgjørelse om fast bosted alene for barnet, for å kunne stoppe flyttingen. Et slikt saksanlegg tar tid og domstolene må som i alle avgjørelser vedrørende barn avgjøre en slik sak etter en konkret vurdering av barnets beste. Før domstolene skal fatte sin avgjørelse, har barnet ofte rukket å etablere seg på nytt sted, ofte begynt på ny skole eller i ny barnehage.
Å flytte tilbake igjen kan være belastende for barnet. Rettspraksis viser at retten ofte vektlegger at en flytting mot den andre forelders vilje gir uttrykk for manglende samarbeidsevner, men tenderer likevel til å opprettholde en situasjon som har satt seg.
Folkeregisteret tar kun en adresse
Som A-magasinet belyser oppleves dette urimelig og urettferdig for den som blir flyttet ifra og frarøvet kontakt med barnet sitt. Dessverre bidrar folkeregisterets system ved at det kun er mulig å folkeregistrere et barn på én adresse til at disse situasjonene oppstår. Barn har lovfestet rett til barnehage og skole i den kommunen de er bosatt.
I praksis forholder kommunene seg til at barnet er bosatt der hvor det er folkeregistrert, på tross av barnelovens reguleringer.
Den av foreldrene som har barnet folkeregistrert hos seg vil kunne melde barnet inn på ny skole eller barnehage uten å involvere den andre forelderen, selv om vedkommende skal ta del i en slik avgjørelse etter barneloven.
Det arbeides med å bedre tilpasse systemet med folkeregistrering til barneloven. Barnelovsutvalget oppfordret i 2008 til at det bør legges bedre til rette for at barn med flere bosteder skal kunne registreres i folkeregisteret på to adresser. Dette er fortsatt ikke gjennomført og får dessverre den konsekvens at mange opplever den urettferdigheten som faren som skriver til A-magasinet.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
