Debatt

Alternative fakta fra Utdanningsforbundet | Astrid Marie Jorde Sandsør

  • Astrid Marie Jorde Sandsør, forsker, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning
Forskning om klassestørrelse som er spesifikk for norske forhold viser ganske tydelig at elever som går i små klasser, hverken får bedre karakterer eller har bedre inntekt og utdanning mange år senere, skriver innleggsforfatteren. Skjermdumpen er fra Utdanningsforbundets kampanjesider.

Nei, det er ikke «relativt stor enighet» blant forskere «om at mindre klasser kan gi mer læring enn store».

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Denne våren lanserte Utdanningsforbundet en landsomfattende kampanje for en nasjonal norm for lærertetthet i grunnskolen. På kampanjens nettsider legger de frem forskning om klassestørrelse.

Problemet er at påstandene de kommer med, er bastante og at forskningen blir feilaktig gjengitt.

Ignorerer forskning fra Norge

Nei, det er ikke «relativt stor enighet» blant forskere «om at mindre klasser kan gi mer læring enn store».

Det er heller ikke slik at mye av forskningen som ikke viser at små klasser er bra, «tar utgangspunkt i elevresultater på smale kunnskapsområder» og at «lite er spesifikt på norske forhold».

Astrid Marie Jorde Sandsør.

Utdanningsforbundet viser til kunnskapsoversikter fra andre land, men ignorerer i all hovedsak forskningen fra Norge.

Disse studiene peker hovedsakelig i én retning: redusert klassestørrelse synes å ha svært liten eller ingen effekt på elevenes læring, hverken på kort eller lang sikt.

Resultat: Ikke noen forskjell

I min egen doktoravhandling finner jeg ingen effekt av redusert klassestørrelse på ungdomstrinnet på langsiktige utfall som fremtidig inntekt og utdanning.

For å finne en årsakssammenheng mellom klassestørrelse og elevers læringsutbytte har jeg benyttet meg av klassedelingsregelen vi hadde i Norge frem til 2003.

Ifølge regelen kunne det maksimalt være 30 elever i én klasse på ungdomstrinnet. En skole som tilfeldigvis fikk 31 elever, måtte dermed opprette to klasser, mens en skole med 30 elever bare trengte å opprette én.

Utdanningsforbundet viser til kunnskapsoversikter fra andre land, men ignorerer i all hovedsak forskningen fra Norge

Den første skolen har en klassestørrelse på 15–16 elever, mens den andre skolen har en klassestørrelse på 30 elever. Denne tilfeldigheten fører til at noen barn går i store klasser, mens andre barn går i små klasser.

Dersom skolene og elevene ellers var like langs relevante dimensjoner, kan denne tilfeldigheten brukes til å finne betydningen av klassestørrelse.

Resultatet viser at det ikke er noen forskjell i inntekt og utdanningsnivå på lang sikt mellom de elevene som tilfeldigvis havnet i små klasser og de som tilfeldigvis havnet i store klasser.

  • Aftenpostens kommentator Helene Skjeggestad: Dropp lærernormen, Arbeiderpartiet

Mye forskning på norske forhold

Man kan tenke seg at noen kommuner er bedre enn andre til å utnytte små klasser.

I doktorgradsavhandlingen min undersøker jeg om effekten avhenger av kommunestørrelse, lærerkvalitet, fritt skolevalg og arbeidsmarkedet og finner likevel ikke at det spiller noen rolle.

Tidligere forskning har brukt lignende metoder for å se på effekten på karakterer av klassestørrelse på ungdomstrinnet og effekten på nasjonale prøver av klassestørrelse på barnetrinnet.

Resultatene viser at det er små eller ingen effekter av redusert klassestørrelse.

Vi har derfor mye forskning om klassestørrelse som er spesifikk for norske forhold, og den viser ganske tydelig at elever som går i små klasser, hverken får bedre karakterer eller har bedre inntekt og utdanning mange år senere.

Alternativ bruk av økte lærerressurser

Hvis vi ikke skal redusere klassestørrelsen, betyr det at vi heller ikke skal øke lærertettheten?

Les også

Storbyer og Østlandet vil tjene mest på ny lærernorm. Sjekk tallene for din kommune.

Å redusere klassestørrelse er bare én måte å bruke en ekstra lærerressurs på, og det kan være andre måter som gir økt læringsutbytte.

Her er det ikke like mye forskning å vise til, men det foregår for tiden to eksperimenter som undersøker alternativ bruk av økte lærerressurser.

Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger har et forskningsprosjekt som ser på en type to-lærer-ordning i leseopplæringen (Two Teachers), og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Institutt for samfunnsforskning og Senter for økonomisk forskning har et forskningsprosjekt som omhandler smågruppeundervisning i matematikk (1+1).

I tillegg undersøker forskere ved NIFU effekten av den generelle økningen i lærertetthet på 1.–4. trinn, mens forskere ved Statistisk sentralbyrå nylig har undersøkt effekten av økt lærertetthet på ungdomstrinnet og finner ingen effekt.

Trenger mer kunnskap

Det er mye vi fortsatt ikke vet om hvordan flere lærere i skolen kan gi et bedre læringsutbytte for elevene.

Det er allikevel verdt å merke seg at økt lærertetthet er svært kostbart, og det finnes alltid en alternativ bruk av disse ressursene.

Før man eventuelt vedtar en minstenorm for lærertetthet trenger man mer kunnskap om hvordan disse ekstra lærerne kan brukes til faktisk å øke læringsutbyttet eller oppnå andre ønskede effekter for elevene.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Lese mer? Her er noen forslag:

Les mer om

  1. Utdanningsforbundet
  2. Lærere
  3. Skolepolitikk