Debatt

Kort sagt, torsdag 27. april

Produktplassering i Skam? KRLE-faget og asfaltfabrikk ved Bjørvika, OBOS-planer på Majorstuen og villrein. Dette er dagens kortinnlegg

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

NRK og produktplassering – en SKAM

Åpent brev til NRK generelt og SKAM-redaksjonen spesielt:
Serr NRK, hooker dere med markedskreftene?
Under 3. episode, 4. sesong av Skam, satt jeg måpende og så på grovheter som NRK burde holde seg for gode for. Da snakker jeg ikke om prat om anal- og oralsex eller kjønnssykdommer, men om grov utnyttelse av markedskrefter og snikreklame. I beste sendetid, på deres mest populære produkt- og på annonsørfrie NRK.

Ikke mindre enn over 40 sekunder totalt fikk Toro boltre seg i scenen der Noora og Sana spiser lunsj i skolegården.

Noora til venstre, Sana til høyre og Toro nederst til venstre.

Reklame? Nei?
Produktplassering? Trolig.

Men her har kanskje ikke NRK fulgt med i timen?

Siden 2012 har det vært lovlig med produktplassering, men det skal opplyses om at produktplassering forekommer etter reklamepausen ved å tydelig vise en P på skjermen.
Lisens og noen grad av sponsing skal finansiere NRK, ikke reklame. Fristelsen for produktplassering er der, men NRK plikter vel, som andre TV-kanaler, å opplyse om dette? For om dere ikke har skjønt det, P-en står ikke for Paradise Hotel selv om dette programmet bruker bokstaven både hyppig og riktig.

Det store spørsmålet nå er hva i all verden Toro kan ha betalt for denne eksponeringen og hva disse sekundene ga «rett i NRK-koppen».
Serr, kan dere svare meg på det?

Ingrid Fløtra, Østfold


Nok en fallitterklæring fra politikken

Da RLE-faget endret navn og det ble bestemt at det nye KRLE-faget skulle ha en tidsbestemmelse av kristendomsdelen i faget, ble det gjort uten støtte fra hverken forskning eller fagmiljø. Det ble også gjort uten hensyn til internasjonale anbefalinger for undervisning om livssyn og religion.

KrF og Høyre argumenterte for endringen, for eksempel ved at endringen ville føre til at norsk kulturarv ble bedre bevart. Allikevel må en endring i en læreplan være mer enn antagelser, og det er ikke tvil om at KrF og Høyre fikk oppmerksomhet rundt endringen.

Nå ser vi at Arbeiderpartiet gir KRLE-faget samme fallitterklæring. Uten forskning på faget eller med sikte mot internasjonale anbefalinger vil de igjen endre læreplanen i KRLE. Arbeiderpartiet har også sine grunner for å gjøre endringer, men faget er fremdeles et offer for politiske antagelser som gir partiet ufortjent oppmerksomhet.

Det KRLE-faget trenger, er at det blir gitt ressurser til forskning på faget. Vi trenger ikke politikk som lar fagets betegnelse være symbolisme. Vi trenger politikk som tar KRLE-faget på alvor.

Ragnhild Haugen, snart grunnskolelektor i RLE


Høyrisiko med asfaltfabrikk rett ved Bjørvika

NCC har søkt om permanent drift av en asfaltfabrikk på bysiden av Sjursøya. Dersom de får tillatelse, vil Bjørvika bli plaget med utslipp av skadelige stoffer, økt luftforurensning, støy og en 40 meter høy pipe med røykutslipp.

Det som vekker mest bekymring, er at det vil oppbevares og transporteres store mengder farlig gods som drivstoff og flybensin i nærheten av den planlagte asfaltfabrikken.

DSB skrev i rapport om mulig katastrofescenario på Sjursøya: « ... en uønsket hendelse som brann, kan forplante seg til øvrige virksomheter i og rundt havnen og utløse en større ulykke eller katastrofe.» En brann på området er langt fra urealistisk, da det har vært flere branner og gasslekkasjer ved NCCs asfaltanlegg,

NCC driver i dag en asfaltfabrikk på Ormsundkaia. Vi som er naboer til dagens anlegg, har forsøkt å stoppe asfaltfabrikken. Den gang var det for sent.
Nå må Oslos politikere og befolkning våkne, slik at Oslo slipper marerittet med en asfaltfabrikk som nærmeste nabo. Det er fremdeles tid til å stanse anlegget!

Kristin Sandby, Oslo


OBOS-planer på Majorstuen

Kjære elevrådet ved Majorstua skole
Takk for innlegg om planene for Middelthunsgate 17 og oppfordringen om å ivareta elevenes behov for sol i skolegården. Jeg forstår at dere er bekymret for forslaget til OBOS om å bygge en boligblokk på 22 etasjer i området. Jeg kan opplyse om at det nettopp har vært et nytt forslag ute på høring, hvor det foreslås en boligblokk på 14 etasjer ved siden av skolen og også en flerbrukshall under bakken.

Det er mangel på flerbrukshaller i området. Jeg venter nå på å motta høringsinnspillene til dette forslaget. Deretter skal jeg vurdere nærmere hvordan boligprosjektet til OBOS i Middelthunsgate 17 på en god måte kan kombinere behovet for flere boliger i byen med en forbedring av uteområder og andre behov i området – som en flerbrukshall. Jeg er opptatt av at nye prosjekter i byen skal utformes på en måte som gir nye kvaliteter til nærområdene. Jeg tar med meg innspillet fra dere når jeg og byrådet skal vurdere saken.

Med vennlig hilsen Hanna E. Marcussen, byråd for byutvikling (MDG)

Friskmelde, ikke utrydde villrein

Jan Berstad kommenterer i et leserinnlegg 20. april den alvorlige situasjonen med skrantesyke (CWD) hos villrein. Berstad viser til at sporadiske tilfeller av prionsykdom dukker opp tilfeldig og ikke krever tiltak. Prionsykdommer kan ha sporadisk forekomst som hos mennesker, men CWD hos hjortedyr og klassisk skrapesyke hos sau er smittsomme sykdommer. Undersøkelser av de tre CWD positive reinsdyrene fra Nordfjella sone 1 stemmer meget godt med smittsom CWD som beskrevet fra Nord-Amerika. Vi står sannsynligvis overfor starten på et epidemisk utbrudd av smittsom CWD, noe som er meget alvorlig. Se vår Aftenposten Viten artikkel 14. februar 2017 for detaljer.

Villreinen i Nordfjella sone 1 har ikke unik genetikk. Den er genetisk identisk med villrein i Nordfjella sone 2 (sør for RV50 Hol-Aurland), Årdal-Lærdal og svært lik reinen på Hardangervidda. Senest på slutten av 1970-tallet kom det flere tusen rein fra Hardangervidda til Nordfjella.

Det er riktig at store rovdyr selektivt kan ta ut en høyere andel CWD-smittede dyr av en bestand. Nordfjella er utenfor sonen for jerv og ulv. Gaupen i området lever hovedsakelig av rådyr, hjort og sau (om sommeren) i skogsområdene. Det er derfor ingen rovdyr som kan rydde opp i dette. Selv om rovdyr kan bremse sykdomsutviklingen, viser erfaringer også fra USA at dette heller ikke er nok til å hindre høy forekomst av CWD. Dette skyldes den lange inkubasjonstiden (ca. to år) der dyra i en tidlig fase sprer smitte, men ikke har symptomer som et rovdyr kan plukke opp.

Vi er glade for at det blir debatt om dette – det viser et viktig engasjement for våre villreinstammer. Målet med de råd som er gitt er imidlertid ikke å utrydde en villreinstamme – det er på lengre sikt å få en frisk villreinstamme. Det får man dessverre ikke uten kraftfulle tiltak i møte med smittsom CWD.

Professor Atle Mysterud, Universitetet i Oslo og professor Michael Tranulis, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Skam
  3. Medier og reklame
  4. Nyhetslignende reklame