Debatt

Kort sagt, søndag 2. april

Pasientskadeerstatning, Nye E18, god skole til alle og bruk av niqab . Dette er dagens kortinlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Pasientene skal få den erstatningen de har krav på

Den siste tiden har det kommet flere uttalelser fra tidligere sakkyndige i pasientskadesaker. Det er alltid nyttig å høre ulike synspunkter på pasientskadeordningen. Disse uttalelsene er knyttet til enkeltsaker og blir brukt til å kritisere hele ordningen.

Målet med ordningen er at pasienter som er feilbehandlet skal få sitt økonomiske tap erstattet. Vi er opptatt av en rettferdig og riktig praktisering av regelverket der like tilfeller skal behandles likt. Av og til gjør vi feil, og da retter vi det opp. At enkelte er uenig i våre vurderinger og resultatet i enkeltsakene, innebærer nødvendigvis ikke at det er gjort feil.
I kronikken den 30. mars blir en konkret vurdering av å ikke gjenåpne en sak kritisert. Det er et vilkår at det må foreligge nye og vesentlige opplysninger som ikke har vært vurdert tidligere for at en sak skal kunne gjenåpnes. I denne saken fant vi at vilkårene ikke var til stede. At en sakkyndig er uenig i vurderingene vi har gjort, endrer ikke vår oppfatning av den aktuelle saken.

Pasientskadeordningen er opprettet for å styrke pasientenes rettigheter. Saksbehandlingen er gratis for pasientene. Etter opprettelsen av ordningen har tusenvis av pasienter fått erstatning. Vi har ingen egeninteresse i sakenes utfall og mener at pasientskadeordningen fungerer etter lovgivers intensjon: Den som har rett på erstatning, skal få erstatning.

Rose-Marie Christiansen, direktør Helseklage


Pasientskadeordningen er ikke maktarrogant

Geir Hoff skriver i Aftenposten 30. mars at «Pasientskadeordningen er en maktarrogant bastion». Pasientskadeordningen består av to etater: Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og klageorganet Pasientskadenemnda. Jeg ønsker å komme med noen kommentarer til det jeg oppfatter som Hoffs kritikk av NPE.

Hoff påstår at vi ikke ivaretar mandatet vårt. Det er vanskelig å se på hvilket grunnlag han hevder dette. NPE behandler årlig rundt 6000 krav, og vi utreder alle sakene uten kostnader for søkerne. I fjor brukte vi 36 millioner kroner på sakkyndige vurderinger av sakene. Dette viser at vi bruker betydelige ressurser på å ivareta saksutredningen på en god måte.

Sakene innebærer ofte krevende medisinske og juridiske vurderinger. Noen ganger blir avgjørelsene våre omgjort. NPE følger godt med på omgjøringer fra nemnda og domstolene. Omgjøringene er viktige tilbakemeldinger til oss om vår anvendelse av regelverket. I motsetning til hva Hoff hevder, er vi absolutt innstilt på å lære av dem.

For å stadig utvikle tjenestene våre, er vi også opptatt av en god dialog med brukerne. Gjennom løpende brukerundersøkelser og møter med brukerrepresentanter får vi viktige tilbakemeldinger som vi benytter aktivt i dette arbeidet.
Hoff gir et bilde av en ordning som ikke fungerer. NPE har de siste tre årene utbetalt 2,7 milliarder kroner i erstatninger. Det kan ikke være noen tvil om at ordningen har gjort det enklere å kreve og oppnå erstatning ved feilbehandling. Ingen ordning er perfekt og ingen virksomheter unnlater å gjøre feil. Jeg er trygg på at vi løser samfunnsoppdraget vårt på en god måte, samtidig som jeg er klar på at vi skal være ydmyke når det gjelder å lære av våre feil.

Rolf Gunnar Jørstad, direktør Norsk pasientskadeerstatning


Legg E18 i tunnel under Lysaker og frigjør areal til lokal trafikk

Nye E18 gjennom Lysaker tar ikke hensyn til de fremtidige endringer i veinettet. For 8–9 år siden sto den nye Vollsveien fra Granfoss til Lysaker ferdig. Denne strekningen skal bygges helt om, og fem eiendommer, hvorav tre av Lysakers eldste villaer forsvinner. Det er for trangt rundt Lysakerlokket til de planlagte og fremtidige veiforbindelser, og det er store problemer med prosjekteringen. Kobling av sideveier mot E18 får for liten plass.

Løsningen er å legge E18 i tunnel fra Høvik til Vækerø under Lysaker og elven. Fornebubanen kan krysse under tunnelen der det er planlagt. Dette forenkler også trafikkavviklingen i anleggsperioden.
Eksisterende E18 frigis til den lokal trafikken. Det er et enormt område med en bredde på seks til åtte filer. Et eksempel på ny trasé er Professor Kohts vei som nå kan rustes ned på området. Den planlagte kollektivforbindelsen til Vollsveien i tunnel under Bjørnekroken kan skrinlegges og de fem nevnte eiendommene ved Vollsveien bevares. Det blir god plass til gang og sykkelveier og tilstrekkelig areal til rutebilstasjonen på Lysaker.
Seks veier kommer inn på E18 fra hver side, 12 forbindelser. Hver forbindelse har koblinger i hver renning. Totalt 24 koblinger mot E18 på 5–6 km. Dette vil sanere mange eiendommer og enda flere ved fremtidig utbygging av veinettet.
Gamle E18 vil også frigi plass til Jernbanen som kan få fire spor helt inn til Skøyen.
E18 i tunnel vil fjerne gjennomgangstrafikk og redusere forurensing over bakken. Lysaker vil alltid være et knutepunkt for trafikk på E18. Kollektiv og privat trafikk, godstrafikk og bane går i dag gjennom Lysaker i dag, behovet for endringer senere vil garantert komme.

Jens A. Bakke, Lysaker


En god skole til alle

Hvert år går 10.000 norske elever ut av ungdomsskolen uten å kunne lese og regne skikkelig. Det er ikke godt nok. Derfor la regjeringen 24. mars frem en rekke tiltak for en skole der elevene lærer mer.

Alle elever i norsk skole fortjener en god skolegang, uavhengig av hvor de bor. Samtidig ser vi at forskjellene mellom de sterkeste og de svakeste skolene her i landet tilsvarer mer enn ett skoleår med læring. Et viktig tiltak i meldingen er derfor å identifisere og gi bedre og mer systematisk bistand til kommuner med dårlige resultater over tid.
At kommuner som over tid har svake læringsresultater, utfordringer med læringsmiljø og høye mobbetall skal få ekstra oppfølging burde være ukontroversielt, og det er derfor overraskende når Utdanningsforbundets Steffen Handal går imot forslaget i Aftenposten 23. mars. Handal ønsker isteden en nasjonal lærernorm.

Regjeringen deler ønsket om flere lærere i norsk skole, spesielt for de yngste elevene, og Stortinget har da også bevilget over en milliard kroner til økt lærertetthet de siste par årene. Men en lærernorm vil først og fremst føre til flere lærere i sentrale strøk – som stort sett har gode resultater – og forhindre kommunene fra å konsentrere ressurser på skolene som trenger det mest. Det vil være en gal prioritering og et skolepolitisk feilspor.

Statssekretær Magnus Thue (H), Kunnskapsdepartementet


Snikintegrering av muslimer

Londons ordfører, Sadiq Khan, har sagt: «No one thing defines us».
Men i Norge defineres småbarnsmor Leyla Hasic på bakgrunn av et klesplagg hun bruker av helt personlige årsaker.
Leyla har revisorutdanning fra Høgskolen i Østfold. Der har hun brukt niqab under hele utdanningsforløpet. Hver dag har medstudenter og professorer kjent henne igjen.
Når hun nå får funksjonærstilling i Islamsk Råd Norge, ropes det at hun ikke egner seg for stillingen utelukkende på grunn av et klesplagg. Islamsk råd har intervjuet flere personer, bl.a. en kristen søker. De har funnet at Leyla var den best kvalifiserte søkeren. Er det virkelig noen som tenker at hennes kvalifikasjon ligger i niqaben? Neppe.

Denne ansettelsessaken har vakt harnisk i den norske folkesjelen. Ja, faktisk også blant en del muslimer. Jeg håper ikke det er fordi muslimer føler seg forpliktet etter den økende muslimfiendtligheten i Norge til å korsfeste en av sine egne fordi de aner det vil skape bråk i «storsamfunnet».

Det sjokkerer meg at det ligger så sterke understrømninger i den norske folkesjelen at vi tenker så snevert at vi ignorerer andre egenskaper hos et menneske enn et ytre klesplagg. Det ser ut som om vi mangler totalt evnen til å reflektere over hva det gjør med Leyla. Hennes identitet som kvinne og menneske må ikke og kan ikke reduseres til et tøystykke. Det er langt under vår verdighet og fjernt fra norske verdier.
Signaleffekt? Ja. Nettopp.

Britt Margrethe Kvaran Elli

  • Grundig journalistikk og arenaer for meningsutveksling er viktigere enn noensinne. Bli abonnent på Aftenposten i dag

Les mer om

  1. Debatt