Debatt

Som kvinne i politikken savner jeg flere med-kvinner | Rebekka Borsch

  • Rebekka Borsch, stortingskandidat Buskerud Venstre

Det er for få kvinner som er med og bestemmer, og atlfor mange kvinner er nyhetsunnvikere. Foto: absolutimages / Shutterstock

Jeg unner alle som er opptatt av strikking eller rosablogging å kose seg med interessene sine. Men kunne ikke flere kvinner utvidet interessefeltet og engasjementet sitt?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Synes du det er greit at hver femte unge kvinne unngår nyheter? At kvinner skygger unna politiske diskusjoner i sosiale medier? At 80 prosent av landets ordførere er menn? Eller at det blant 2521 listetopper ved kommunevalget i 2015 bare var 773 kvinner?

Jeg synes dette er noe vi bør diskutere. Jeg mener at også vi kvinner har et ansvar for å delta i den offentlige samtalen. Og at vi bør bruke kvinnedagen til å reflektere over hvordan vi kan bli bedre på politisk deltagelse og samfunnsdebatt.

«Hvorfor koser vi oss ut av viktige arenaer?»

«Jeg kan ikke fri meg fra tanken om hvorfor mange av oss kvinner bare vil ha det koselig og behagelig, reise innover, kjenne etter, sky kritikk og alt som kan være litt ubehagelig. Hvorfor har ikke høyt utdannelsesnivå blant kvinner ført til økt interesse for nyheter og til samfunnet generelt? Hvorfor koser vi oss ut av viktige arenaer?»

Dette skrev samfunnsdebattant Kadra Yusuf for et par dager siden i en kronikk som handlet om at mange kvinner foretrekker rosablogger, strikkeblogger og andre myke temaer fremfor samfunnsdebatt.

Tøft og tidkrevende, men viktig

Tematikken er viktig, ikke bare på kvinnedagen. Selvsagt unner jeg alle som er opptatt av strikking eller rosablogging at de koser seg med interessene sine. Spørsmålet er om flere kvinner kunne utvidet interessefeltet og engasjementet sitt.

  • Undersøkelse: Menn mer interessert i politikk enn kvinner

Som kvinne i politikken savner jeg flere med-kvinner. At flere blir med i det som kan være strevsomt, tidkrevende og til tider ganske tøft: debattene og avgjørelsene rundt hvilket samfunn vi skal ha og hvilket vi skal bygge til dem som kommer etter oss. Det er dette politikk handler om, i bunn og grunn.

Lite flinke til å delta i politiske diskusjoner

Det finnes en del forskning rundt kvinner og samfunnsdebatten. Vi kvinner har lavere interesse for nyheter enn menn og følger ikke så godt med i nyhetsbildet, ifølge en rapport utført av «Forskning og utvikling» på oppdrag fra regjeringen.

Andelen unge kvinner som er såkalte nyhetsunnvikere er på 21 prosent, mens den er på 11 prosent hos unge menn. Kvinner er heller ikke særlig flinke til å delta i politiske diskusjoner.

Mindre politisk deltagelse

At stadig flere unge kvinner ikke er oppdatert, kan få alvorlige konsekvenser. Mindre kunnskap kan føre til mindre demokratisk deltagelse. Det er i så fall ille. Norske kvinners deltagelse i demokratiet er (for) lavt fra før av, mange tiår med likestillingspolitikk til tross.

Jo da, vi har rikelig med kvinnelige stortingsrepresentanter. Men har de ledende posisjoner, for eksempel som komitéledere? Ikke så ofte som vi ønsker å tro.

På valglistene til årets stortingsvalg i fylket mitt, Buskerud, finnes det kun én kvinnelig toppkandidat. Det er meg.

Og ute i kommunene, der mye av folks hverdag bestemmes av lokalpolitikken? Menn fyller fortsatt opp brorparten av plassene i landets kommunestyrer. Kvinner er underrepresentert på valglistene, i kommunestyrene og i fylkestingene.

For få kvinner er med og bestemmer

Blant ledere i kommunal forretningsdrift og foretak er ni av ti menn. Jeg har vært med i kommunepolitikken i 10 år og kan bekrefte statistikken gjennom egne opplevelser.

Det er for få kvinner som er med og bestemmer, selv om hjemkommunen min i forfjor fikk kvinnelig ordfører. På valglistene til årets stortingsvalg i fylket mitt, Buskerud, finnes det kun én kvinnelig toppkandidat. Det er meg.

Uutnyttet ressurs

Jeg mener det er et problem at ikke flere kvinner topper valglistene. Hvorfor? Fordi kvinner er dyktige nok til å stå på toppen av listen, ikke bare på andre- eller tredjeplassen. Fordi et folkevalgt organ er best skikket til å ivareta innbyggernes interesser dersom det er så bredt som mulig sammensatt.

Og fordi kvinner er en uutnyttet ressurs i samfunnsdebatten, over hele verden, men også her hjemme. Med dagens situasjon er politikken mange steder ikke representativ for befolkningen.

Hvordan nå ut til flere?

Hva kan vi gjøre for å få med flere kvinner, ikke bare i mitt eget parti, men i alle partier? Jeg skulle ønske meg at flere kunne stille seg dette spørsmålet, og jeg håper å få svar fra alle som bryr seg.

Demokratiet står sterkest når alle er med.

I disse tider, der demokratiet er under press i mange land rundt oss, må vi gå kritisk gjennom hvordan vi kan gjøre politikken, møtene, prosessene mer åpne og mer interessante for flere – og ikke bare kvinner, selvsagt.

Hvordan kan man nå ut til flere som aldri er blitt spurt om å bli med? Vi må også tørre å spørre hvilke andre hindringer som finnes, for eksempel harde og avskrekkende debatter i sosiale medier, uthenging av enkeltpersoner og generelt evnen til å stå i en debatt med reelle uenigheter.

Er det en bivirkning av velstanden?

Trenger vi en sterkere bevisstgjøring i skolen om at demokrati, fred og rettferdig fordeling av samfunnets ressurser ikke kommer av seg selv? Er det en bivirkning av den store velstanden, friheten og likestillingen i Norge at ikke flere vil gjøre en innsats?

I så fall vil jeg benytte anledningen til å understreke at det fortsatt er en lang vei å gå før alle har like muligheter her i landet, uavhengig av kjønn. Når det gjelder kvinner, så tjener de fortsatt mindre enn menn, og landets aksjeselskaper styres også i 2017 av et stort flertall menn.

Vi trenger flere!

Kvinner – ikke minst kvinnelige gründere – mister jobber, ansvar og fremtidsmuligheter i forbindelse med graviditet og foreldrepermisjon. Vold mot kvinner er et alvorlig samfunnsproblem. Og hverken overgrep eller partnervold tas alvorlig nok i rettssystemet. Det er et likestillingsproblem, og det er et samfunnsproblem. Her hjemme, hos oss. I Norge.

Demokratiet står sterkest når alle er med. Derfor trengs det flere som vil bruke tid og krefter på å jobbe frem et enda bedre samfunn enn det vi har i dag. Selv om jobben kan være ubehagelig og slitsom. Den er verdt det. God 8. mars!

Interessert i fortidens foregangskvinner med stort samfunnsengasjement? Her kan du lese om noen av dem:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Samfunnsdebatt
  2. Politikk
  3. Demokrati
  4. Kjønn
  5. Kvinner
  6. Kvinnedagen (8. mars)
  7. Likestilling

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, søndag 13. januar

  2. DEBATT

    Nå er tiden inne: Ja til stemmerett til 16- og 17-åringer

  3. SID

    Anki Gerhardsen tar feil. Kvinnekamp er fortsatt viktig!

  4. DEBATT

    Arbeiderpartiet skal være ledende på likestilling, men er det slik?

  5. DEBATT

    Når rektor stempler oss som umodne og nærmest kyniske, skremmer han andre fra å delta

  6. DEBATT

    Nei, Aftenposten, vi ønsker ikke å løse klimaproblemene «på utsiden av de demokratiske kanalene»