Debatt

Kunsten å lede et universitet | Stølen, Mo, Gornitzka og Sandset

  • Svein Stølen (rektorkandidat) Gro Bjørnerud Mo (prorektorkandidat) Åse Gornitzka (viserektorkandidat) Per Morten Sandset (viserektorkandidat)

Vi vil arbeide for at Universitetet i Oslo evner å rekruttere spesielt dyktige forskere innen alle fagområder, skriver innleggsforfatterne. Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

Et av våre viktigste mål er å sikre gode arbeidsbetingelser for yngre forskertalenter.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

I Aftenposten 7. april stiller Nils Chr. Stenseth og Aksel Braanen Sterri tre spørsmål om hvordan vi vil lede Universitetet i Oslo (UiO), dersom vi vinner årets rektorvalg.

De vil vite hvordan vi i praksis vil stimulere til bedre forskning og undervisning.

1: Hvordan belønne de aller beste, og hva med dem som er langt under snittet?

Forskere og undervisere ønsker seg tid til å kunne fordype seg i eget arbeid.

De ønsker seg mer sammenhengende tid til forskning, mer tid til å forberede undervisning, mer anerkjennelse for å tilby god undervisning. De vil ha tilgang på rett utstyr og muligheter til å ansette nye kolleger.

Svein Stølen

Akademikere motiveres nok også av lønn, men i mindre grad enn mange andre grupper i arbeidslivet.

Noen forskere arbeider individuelt, andre igjen er avhengige av å arbeide i grupper. For de sistnevnte er det helt avgjørende å ha tilgang på midler som gjør det mulig å bygge større miljøer. De trenger støtte til arbeidet med å hente inn eksterne forskningsmidler.

Forskere ønsker dessuten å kunne rekruttere til doktor- og postdoktorstillinger i eget fagfelt.

Uansett alder, fag og karrièrefase: alle har et behov for å bli sett, utfordret og stimulert.

Vi vet at det ikke alltid er slik på UiO – men dersom vi blir valgt, vil vi investere vår erfaring, engasjement og tid i arbeidet med å utforme en god personalpolitikk.

En slik politikk må ta høyde for de mange ulike menneskene og kulturene man finner på et ledende europeisk forskningsuniversitet som vårt eget.

Gro Bjørnerud Mo.

Vi tror en nøkkel er å se forskning og utdanning mer i sammenheng både når små og store beslutninger skal tas.

Vi tror ikke det er fruktbart å fokusere altfor mye på «dem som er langt under snittet», men vi vil arbeide for en personaloppfølging der vi legger til rette for at flest mulig bidrar godt.

2: Hvordan rekruttere effektivt, og hvor mye ressurser vil vi legge inn i «startpakker» til nyansatte?

Vi må få til å ansette langt raskere enn vi gjør i dag og samtidig bedre kvaliteten i rekrutteringsprosessen. Det er mye inspirasjon å hente fra miljøer på UiO som allerede har fått opp farten i ansettelsessaker.

Startpakker for nyansatte er et nødvendig virkemiddel i rekrutteringspolitikken i mange miljøer.

Behovene vil imidlertid være ulike innen ulike fagområder.

Vi vil arbeide for at UiO evner å rekruttere spesielt dyktige forskere innen alle fagområder.

Åse Gornitzka.

Dette arbeidet må vi gjøre i samspill med hele universitetet og på måter som ikke bidrar til å skape nye former for skjevfordeling mellom «de to kulturer».

Vi mener at UiOs hovedstrategi bør være å satse på å rekruttere unge og spesielt talentfulle forskere.

Det finnes andre institusjoner som bruker svært store midler på å tiltrekke de allerede etablerte og verdensledende forskere. De bruker store midler på startpakker og må hente ressurser fra andre fagmiljøer.

Vi tror ikke en slik radikal rekrutteringspolitikk er veien å gå for UiO. Den favoriserer menn og virker omfordelende på måter som på sikt kan være uforenelig med å opprettholde den faglige bredden vi har på UiO.

3: Hvordan holde på de beste unge forskerne som ennå ikke har faste stillinger?

Vi har lovet å utvikle en helhetlig personalpolitikk på UiO.

Et av våre viktigste mål er å sikre gode arbeidsbetingelser for yngre forskertalenter.

Per Morten Sandset.

De unge trenger større forutsigbarhet enn de har i dag, de trenger råd og veiledning i karrièrespørsmål.

Vi vil arbeide for å bygge ut ordninger vi vet fungerer og som sikrer unge forskere nødvendig støtte i begynnelsen av karrièren.

Det finnes nå en tydelig profilert karrièrestige for de beste unge forskerne. Den er bygget opp takket være Forskningsrådets satsing på unge forskertalenter, det europeiske forskningsrådets ERC-ordning med «starting grants», samt muligheten for innstegsstillinger.

Vi vil arbeide videre med å utnytte det potensialet som ligger i disse relativt nye ordningene.

Vi vil også etablere et sett av interne virkemidler for rekruttering og karrièreutvikling spesielt tilpasset gruppen av yngre, lovende forskere.

Midlertidigheten skal ned. Der det er mulig, må vi i langt større grad ansette i faste forskerstillinger.

Slik sikrer vi at UiO fortsetter å være et sted der de beste unge forskere ønsker å arbeide.

Bedre samspill

Stenseth og Sterri «spørger kun». Alle forstår at det er vanskeligere å svare. Svært mange vil også vite at det er enklere for et rektorat å foreslå sjenerøse løsninger i perioder med stor grad av stabilitet og økende bevilgninger.

Vi lever i en urolig verden, og helt lokalt går vi inn i en vanskeligere budsjettsituasjon enn på lenge.

Skal vi lykkes med den politikken vi skisserer her, vil den primært basere seg på god utnyttelse av eksisterende ressurser og på tett og godt samarbeid innen en rekke områder.

Kunsten å lede et godt universitet har til alle tider måttet basere seg på god og tett dialog, men vi mener det er viktigere enn på lenge å få til et bedre samspill både internt på UiO og med verden rundt oss.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

  • Her er teksten Svein Stølen og teamet hans svarer på: Vil UiOs nye rektor fremme god forskning?
  • Les også hva den andre rektorkandidaten, Hans Petter Graver, og hans team svarer Stenseth og Sterri: Vi vil fremme god forskning ved Universitetet i Oslo
  • Her skriver også Svein Stølen mer om hva han og teamet hans ønsker å gjøre dersom de vinner rektorvalget: Universitetets rolle i et moderne kunnskapsdemokrati

Les mer om

  1. Universitetet i Oslo

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Toppforskning krever strategisk tenkning | Nils Chr. Stenseth og Aksel Braanen Sterri

  2. NORGE

    Deler ut 870 millioner kroner til forskertalenter

  3. DEBATT

    Uforståelig at et av de viktigste virkemidlene for kvalitet i forskningen utfordres

  4. DEBATT

    Vi vil fremme god forskning ved Universitetet i Oslo | Hans Petter Graver og Inger Sandlie

  5. DEBATT

    Vitenskapens viktigste kjennetegn er etterprøvbarhet. Universitetsmuseene kan redde den | Jørn H. Hurum

  6. KRONIKK

    Karantene for søknader til Norges forskningsråd | Bjerke og Brekke