Debatt

Kort sagt, søndag 19. mars

Psykiatri/psykologi og guttedebatt. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Skal de nesten friske stjele fra de sykeste?

Du har rett, Tor Levin Hofgaard: de psykiatriske poliklinikkene fylles IKKE opp av friske (Aftenposten 14. mars). Ved mitt DPS arbeider jeg selv med å sile ut de sykeste, slik samfunnsoppdraget er.

Lavterskeltiltakene er jeg derimot skeptisk til. For er disse til nytte? Eller tjener de som sikkerhetsnett for dem som snubler litt, så de aldri får opplevd mestringen ved å finne igjen fotfeste selv? Hvis nettet er for finmasket, fanger vi også opp dem som ville blitt bra spontant. Det er nemlig ikke alltid slik at det banale utvikler seg til det verre. Forkjølelser går over, influensa også, til og med alvorlige depresjoner (en tredjedel etter 6 måneder, halvparten etter ett år – kanskje innkassert som behandlingseffekt hvis vi kommer tidlig til?) Og eksamensnerver utvikler seg ikke til schizofreni. Som en tankevekker: overbehandling med antibiotika for banale fysiske tilstander truer nå folkehelsen på verdensbasis.

Tankegangen gjør også noe med oss som samfunn: trenger jeg en psykolog for å være lykkelig?

Det er dessuten et prioriteringsspørsmål. Skal våre begrensede ressurser brukes til psykiske forkjølelser eller til de alvorligste tilstandene, som vi nesten friske kan komme i skade for å skygge for? Mens de alvorlig lidende fortsatt kryper sammen bak sykehusveggene, i skam. Psykologer flest ser dem ikke. De færreste av dem jobber der inne. Da er disse pasientene lette å glemme.

Marianne Mjaaland, psykiater og forfatter av «Tvang og tvil»


Hvem er taperne i guttedebatten?

Det er beklagelig at debatten om gutters frafall ikke har medført felles forståelse for saken, slik Einar Lie oppsummerer 8. mars, og jeg er enig med Rune Bård Hansen som hevder at dette handler om strukturell diskriminering.

Det at Nielsen 25. februar nyanserer bildet, er bra. Men når hun mener at alarmklokkene ringer langt høyere når gutter er tapere enn når jenter er det, antyder hun at saken har noe følelsesladet ved seg.

Jeg har selv studert ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. I min masteroppgave argumenterte jeg for at kjønnene utgjør en maktbalanse. Jeg viste blant annet til at menn kommer dårligere ut enn kvinner på viktige områder og at kvinners makt trenger synliggjøring. Dette fikk jeg lite gehør for. Det var som om det ved senteret lå noen følelsesladede føringer som la lokk på kritiske spørsmål ved maktforståelsen. Jeg fikk en svært mangelfull vurdering av oppgaven min.

Ifølge Nielsen 9. mars har menn «gammel gjeld» å betale. Jeg foreslår at hun setter opp et regnskap. Jeg tror ikke kvinner har mindre gjeld. Tvert imot. Selv om menn har dominert i kulturen, betyr ikke det at de har mer makt enn kvinner. Alle blir født av en kvinne. For som Mari Teigen sier 6. mars, er det på tide å røske opp i kjønnsanalyse på autopilot. Kanskje tid for å diskutere kvinnemakt?

Liv Roksand, mastergrad i tverrfaglige kjønnsstudier