Debatt

Skilsmisse: Sett barn fri fra 50/50-krav

  • Arve Bjelland Grov
  • Yvonne Severinsen
Barn havner i en lojalitetskonflikt mellom foreldre ved en skilsmisse. De er opptatt av å vise foreldrene at de er like glade i begge to, skriver artikkelforfatterne.

Vi må erkjenne at rettferdighet for voksne av og til vil kunne gå på tvers av hva som er rett – og dermed rettferdig – for barn.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ved Familievernkontoret ser vi stadig oftere barn fanget i lojalitetskonflikt mellom sine to foreldre ved skilsmisse. De føler at de må vise foreldrene at begge er like viktige. En måte de føler de kan vise dette på, er ved å velge 50/50-samværsløsninger.

Barn trenger å erfare at voksne tåler å være borte fra dem, uten at foreldrene blir usikre på hvor viktige de selv er i barnas liv.

Si til barnet ditt: «Slapp av, jeg vet at du er like glad i meg, selv om du ikke kan treffe meg i helgen. Det er ikke tallet på samværsdager som avgjør at vi er viktige i hverandres liv, men hvordan vi har det når vi først er sammen!»

Barn blir skadelidende

  1. januar hadde Dagsrevyen en reportasje om 50/50-samværsordninger for barn og samarbeidsklima mellom foreldre. Det ble påpekt en sammenheng mellom delt bosted og godt samarbeid mellom foreldrene.

Dette betyr ikke at 50/50-ordninger nødvendigvis gir godt foreldresamarbeid. Det er snarere grunn til å understreke at 50/50-ordninger krever et godt samarbeid, og at barn er skadelidende når foreldre ikke får dette til.

Tenåringsjenta som vi møtte i reportasjen, bodde halvparten hos hver av foreldrene. Hun påpekte lojalitetskonflikten barn lett havner i:

«Det er en ordning jeg har mest fordi jeg føler jeg må. Jeg hadde fått lov til å bo bare hos én forelder, men jeg klarer ikke å velge mellom foreldrene mine.»

Ved familievernkontoret opplever vi ofte nettopp dette. Barn havner i en lojalitetskonflikt mellom foreldre, der de først og fremst blir opptatt av å vise foreldrene at de er like glade i begge to. En måte å bevise dette på, er ved å velge 50/50-bostedsløsninger. På denne måten kan de unngå at noen av foreldrene skal kjenne seg avvist eller såret.

Men det har en kostnad. Som jenta i dagsrevyreportasjen uttrykte det: «Det er alltid to steder man må forholde seg til. Jeg føler jeg ofte går glipp av veldig mye.»

Vi lever i et samfunn hvor likestilling og rettferdighet settes høyt. Dette medfører økte forventninger til lik foreldredeltagelse fra begge foreldre i barnets oppvekst. Ved skilsmisse ser vi også en økt forventning i samfunnet om et likestillings— og rettferdighetsprinsipp. Dette illustreres gjennom språklige formuleringer som «50/50» og «deling av barn».

Vil ikke såre foreldrene

Barn kan bli fanget i voksenforventninger om 50/50-samværsordninger. Det er en fare for at barna vil velge denne løsningen av frykt for å såre noen av foreldrene. Ved familievernkontoret er vi opptatt av hvordan foreldre kan forebygge slike lojalitetskonflikter hos barna sine.

I forbindelse med samlivsbrudd snakker mange foreldre med barna sine om at både pappa og mamma er like glad i barna som før. At barna er viktige for dem på samme måte som de alltid har vært. Kort sagt: At barna deres er elsket.

Og nettopp derfor – fordi barn vet at de er ønsket og elsket – blir det avgjørende for barna å gjengjelde denne livsviktige foreldrekjærligheten. Her ser vi ofte at barn strekker seg langt for å bevise at de er like glad i begge foreldrene. Barns behov for at foreldre skal forstå nettopp dette, blir gjerne styrende for barna.

«Jeg er like glad i dere begge» kan for barn bli ensbetydende med «Jeg vil bo like mye hos begge to».

Kan forebygges

Denne typen lojalitetskonflikt kan forebygges. Foreldre kan forsikre barna sine om at mamma og pappa vet at båndene mellom barnet og dem selv er sterke og gode, uavhengig av antall samværsdager.

Som et eksempel nevnes en familie vi traff ved vårt kontor. I etterkant av en skilsmisse mellom foreldrene, virket sønnen stresset og sint. Foreldrene hadde gang på gang forsikret ham om at de var like glad i ham som før, at samlivsbruddet ikke var hans feil, og at de ville være der for ham og passe på ham fremover. Ikke noe av dette syntes å spille noen rolle for sønnens vedvarende uro. Det var først da moren sa: «Vi vet at du var like glad i oss begge – uansett hvor mye eller lite du er sammen med hver av oss» – at gutten ble rolig.

Vi må skille mellom hva som er tilsynelatende rettferdig – og hva som er rett. Vi må erkjenne at rettferdighet for voksne av og til vil kunne gå på tvers av hva som er rett – og dermed rettferdig – for barn.

Les også:

Les også

  1. - Svelg kameler og sett barna først

  2. Ungdom takler skilsmisse bedre enn før

  3. - En far krevde delt bosted, men barnet var ikke engang født

  4. «Det tar minst to–tre år å stabilisere en skilsmisse med barn. Barneombudet gir foreldrene et halvt år.»

afp000839142.jpg
afp000839167.jpg

Les mer om

  1. Debatt
  2. Barn og unge
  3. Oppvekst
  4. Skilsmisse