Debatt

Den største segregeringen | Torbjørn Røe Isaksen

  • Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister (H)

Den offentlige skolen er Norges viktigste integreringsarena, her får elevene kunnskap og forståelse for hva som er viktige felles verdier i samfunnet. Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

Den norske modellen kan ikke håndtere en for høy innvandring over tid, og vanskeligere blir det hvis høy innvandring fører til økt sosial ulikhet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Verken den naive optimismen som tror at slagord om medmenneskelighet alene vil løse problemene med innvandring, eller de bekmørke pessimistene som mener landet vårt allerede er fortapt, viser vei videre. Nå mer enn noen gang trenger vi realisme og ærlige, nøkterne analyser av hva som er de største problemene vi står overfor.

Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister og leder i Høyres programkomite Stenersen, Tor

Vi vet ikke hvor mange elever i norsk grunnskole som bruker niqab, men sannsynligvis er det et forsvinnende lite antall. Ja, det er ikke sikkert at det er noen i det hele tatt fordi skolene har anledning til å forby det å dekke til ansiktet i klasserommet. Allikevel får disse elevene, denne lille eller ikke-eksisterende gruppen, svært mye oppmerksomhet.

Les også

10 bud for en ny norsk integreringspolitikk

Svake leseferdigheter

Derimot vet vi svært godt hvor mange elever i grunnskolen som selv er innvandret til Norge eller som har foreldre som innvandret til Norge: 14 prosent. Og vi vet noe enda viktigere: At elever med minoritetsbakgrunn gjør det systematisk dårligere på skolen enn elever med majoritetsbakgrunn. Ett eksempel: I de nasjonale prøvene i lesing i 8. klasse for 2015 er det rundt 25 prosent av majoritetselevene som leser på de to laveste nivåene. Blant innvandrerelevene er det over halvparten som havner i denne kategorien. Over halvparten.

Kanskje kan det forklares med at mange innvandrerbarn tross alt kom til Norge relativt sent i livet? Muligens, men desto mer foruroligende er det derfor at blant første generasjons nordmenn, barn av innvandrere, er det over 40 prosent som scorer på de to laveste nivåene. Dette er norske barn, født og oppvokst her i landet. De er ikke dem, de er oss. En nøktern lesing av tallene avslører også at barn med minoritetsbakgrunn har dårligere karakterer og at de har større risiko for å droppe ut av skolen. Bildet er naturligvis ikke entydig mørkt. Det er mange suksesshistorier og mange – særlig blant jentene – som gjør det bra. Men det overskygger ikke det faktum at norske minoritetsbarn, i norske skoler, i gjennomsnitt gjør det dramatisk mye dårligere enn barn fra majoriteten.

Men det overskygger ikke det faktum at norske minoritetsbarn, i norske skoler, i gjennomsnitt gjør det dramatisk mye dårligere enn barn fra majoriteten.
Les også

Aftenposten mener: Integreringspolitikken må utvikles videre

Foreldrenes bakgrunn

Den største faren med høy innvandring og dårlig integrering er at vi kan få en ny, permanent underklasse som ikke bare sakker akterut økonomisk, men også er atskilt fra majoriteten gjennom etniske og kulturelle skillelinjer. Mye av forskjellen i skoleresultater kan trolig forklares av innvandrerelevers økonomiske og sosiale bakgrunn. Den største synden i vår likhetsskole er at vi ikke har klart å gjøre nok med den grunnleggende urettferdigheten i at dine foreldres bakgrunn i stor grad påvirker hvordan du gjør det på skolen. For å si det enkelt: Hvis foreldrene dine har høy utdannelse, er det større sjanse for at du gjør det bra på skolen enn hvis foreldrene dine har lav utdannelse. Men når elever med minoritetsbakgrunn gjør det dårlig har det en tilleggsdimensjon fordi selv om utenforskap i seg selv er farlig, så er utenforskap kombinert med etniske og kulturelle skiller enda farligere.

Kunnskap og læring

Derfor leste jeg med stor interesse dokumentet fra en tverrpolitisk arbeidsgruppe nedsatt av Tankesmien Agenda. Alle partier var representert unntatt Høyre og Fremskrittspartiet. Ett av gruppens ti punkter for bedre integrering er Bruk skolen, vår viktigste felles integreringsarena. Jeg er enig i det. Og i at skolen skal formidle noen felles verdier, norsk kultur og norsk historie. Det viktigste et somalisk, syrisk, polsk og eritreisk barn har til felles er nettopp at de er i Norge, i et norsk klasserom.

Det viktigste et somalisk, syrisk, polsk og eritreisk barn har til felles er nettopp at de er i Norge, i et norsk klasserom.

Men til min store overraskelse sluttet også gruppens skolepolitikk der. Ikke et ord om læring, ikke et ord om kunnskap. Utvalget har brukt plass til å advare mot religiøse friskoler, men ikke sagt noe om hvordan de 96 prosent av elevene som går i den offentlige skolen skal få kunnskapen de trenger for å klare seg resten av livet.

Hvis vi skal hindre fremveksten av en ny, permanent underklasse i Norge, er det klokt at ingen dekker til ansiktet i klasserommet, men det er avgjørende at en syrisk flyktning gutt kan lære like mye på skolen som en jente fra Holmenkollen.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


  1. Les også

    Frp om integreringsforslag: – Dette er å slå inn åpne dører

  2. Les også

    Virke mener det går for tregt å få flyktninger i arbeid

  3. Les også

    Kunnskapsministeren varsler ekstraordinære tiltak for å gi skoletilbud til asylbarna

Les mer om

  1. Integrering
  2. Flyktninger
  3. Skole
  4. Innvandring

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Det er farlig å avfeie voldsøkningen i norsk skole som enkelthendelser

  2. KOMMENTAR

    Oslo har et skoleproblem. Problemet er innvandringspolitikken.

  3. KOMMENTAR

    Slutt på unnskyldningene

  4. NORGE

    – Foreldre som ikke møter på foreldremøter, bør få hjemmebesøk av læreren

  5. SPORT

    Slik skal Håndballforbundet lokke minoritetsbarn til idretten

  6. A-MAGASINET

    Nettbrettene inntar norske klasserom. Ingen vet om barna lærer mer eller mindre med dem.