Debatt

Kort sagt, torsdag 14. september

  • Aftenpostens debattredaksjon

Matematikkravet ved lærerutdanningen og oktoberrevolusjonen. Dette er dagens kortinnlegg.

Kravet om fire i matematikk må oppheves

I Aftenposten 11. september hevder Universitetsrektor Dag Rune Olsen at kravet om fire i matematikk for å komme inn ved lærerstudiet bør beholdes. Både fagmiljøene og Følgegruppen for grunnskolelærerutdanningene har advart sterkt mot dette kravet. Følgegruppen fremhever at det er antall poeng som må vektlegges, noe som er helt i tråd med det blant annet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet har foreslått, nemlig et gjennomsnitt på fire, noe som er litt strengere enn de 3,5 i snitt som Clemet ønsket i sin tid som statsråd.

Det studentene som kommende lærere skal undervise, lærer de gjennom flere års studier, både faglig og ikke minst didaktisk.

Som lærerutdanner i matematikk har jeg hatt en lang rekke studenter med tre i matematikk fra videregående, som har gått ut med toppkarakter etter ferdige studier i faget. I dag gjør de en kjempejobb som lærere i grunnskolen, mens de med dagens krav ville ha vært utestengt fra studiet.

Andelen av dem som underviser i grunnskolen med kun videregående skole, vgs., som basis, økte med ca. 20 prosent i perioden 2013-2016, og annenhver skole i dag har ufaglærte «lærere». Med et ensidig krav om fire i et spesielt fag vil lærermangelen fortsette å øke. Ett eksempel, av mange tilsvarende: En elev fra vgs. er sterkt motivert for å bli lærer – i filologiske fag. Eleven gikk ut med seks i både norsk, engelsk og samfunnsfag, har 53 skolepoeng, men fikk fire i det ene og tre i det andre matematikkemnet. Er vedkommende ukvalifisert for lærerstudiet?

Geir Martinussen, lærerutdanner i matematikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus


Hagtvets arroganse

Bernt Hagtvet (11. september) hevder at de som vil «feire» oktoberrevolusjonen stiller i samme moralske landskap som de som feirer Hitlers komme til makten. Det er uklart for meg hvem som tar til orde for feiring; alt jeg har bedt om er en materialistisk analyse. Likevel er det jeg som bes om å senke toneleiet.

Uærlighet, Hagtvet, er å basere seg på forskning som tjener ens egen agenda, til tross for at den er høyst omstridt eller behørig tilbakevist. Kommunismens svarte bok er mildt sagt et kontroversielt verk, og flere av bokas egne bidragsytere har rettet skarp kritikk mot bokens redaktør og avvist tilknytning til prosjektet i ettertid. Hagtvets fremstilling er tungt influert av den CIA-lojale historikeren Richard Pipes, som i sitt verk fra 1990 glatt hoppet over tiår med sosialhistorisk forskning på revolusjonen. Fremstillingen av bolsjevikene som rene konspiratører og manipulatorer stammer herfra og er tilbakevist av historikere som Wade, Rabinowitch, Koenker, m.v.

Hagtvets poeng koker ned til at kommunistene hele tiden var åpne om sitt mål: Sosialistisk revolusjon. Det trenger man ikke være professor emeritus for å innse. Problemet er at dette ikke forklarer hvordan og hvorfor Lenin kom til makten, noe som krever en dypere analyse enn antydninger om ideologienes «fortryllelse». Min konkrete utfordring til Hagtvet er å forklare hvordan «oktoberkuppet» var historisk mulig, fremfor å raljere over bolsjevikenes ideologi.

Ola Sverreson Haugstad, historiestudent, lektorprogrammet ved NTNU

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Skole og utdanning
  3. Matematikk

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 18. september

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 17. september

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 16. september

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 14. september

  5. DEBATT

    Kort sagt, søndag 13. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 12. september