Debatt

Sjenerøse sykelønnsordninger begrenser smitte | Elisabeth Fevang og Svenn-Erik Mamelund

  • Elisabeth Fevang
    Seniorforsker, Frischsenteret
  • Svenn-Erik Mamelund
    Seniorforsker, Arbeidsforskningsinstituttet

Det er spesielt viktig at helsepersonell som jobber med eldre, ikke møter på jobb med luftveissymptomer, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

VI risikerer at rådet om å bli hjemme når man er syk, ikke blir etterfulgt om man taper penger på å følge det.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Norge får ansatte full inntektskompensasjon fra første dag av sykefraværet, noe som gjør det lettere å følge rådet om å bli hjemme om vi føler oss syke.

For å begrense spredningen av covid-19 blir vi bedt om å holde oss hjemme om vi merker symptomer på luftveissykdom.

Svenskene har over flere år hatt en karensdag. I forbindelse med utbrudd av covid-19 innså den svenske regjeringen at ordningen kunne medføre at syke og smittefarlige mennesker møter opp på jobb.

Elisabeth Fevang er seniorforsker ved Frischsenteret. Kilian Munch

Regjeringen besluttet derfor at karensdagen midlertidig skulle avskaffes, med virkning fra 11. mars. I stedet for å miste hele lønnen første fraværsdag, vil ansatte, ved å søke, få tilbake et visst beløp av staten. Beløpet tilsvarer omtrent 50 prosent av median lønnsinntekt i Sverige.

Får bare 80 prosent av full lønn

Forskning viser at terskelen for å ta ut sykefravær, er lavere jo høyere kompensasjonsgraden er.

Spesielt har en god, universell sykelønnsordning vist seg å minske spredning av influensa og andre smittsomme sykdommer.

Allikevel har forskjeller i sykelønnsordningen i liten grad vært oppe til debatt i mediene i forbindelse med pandemien, selv om det potensielt kan utgjøre en stor forskjell.

Selv etter avskaffelsen av karensdagen vil for eksempel svenske ansatte ha kostnader forbundet med sykefravær, da kompensasjonsgraden er 80 prosent av lønnen.

Svenn-Erik Mamelund er seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet. Sonja Balci

Mange i serviceyrker er lavtlønte, i tillegg er en stor andel deltidsarbeidende.

Det kan bety at enkelte ikke vil ta seg råd til å ta ut sykefravær selv om helsetilstanden skulle tilsi noe annet.

Smittevern spesielt viktig i serviceyrker

At ansatte ikke møter opp på jobb med luftveissymptomer, er spesielt viktig i serviceyrker hvor ansatte har tett kontakt med andre. I særdeleshet vil det gjelde helsepersonell som jobber med syke og gamle på sykehus og sykehjem.

På sykehjem er en stor andel demente, og enkelte vil være urolige og vanskelig å isolere. Dette betyr igjen at smitten lett kan spre seg til andre på samme sykehjem.

I Sverige spredte smitten seg raskt til sykehjem. Allerede 2. april rapporterte svenske aviser at minst 90 av 290 kommuner hadde hatt bekreftede eller mistenkte tilfeller av covid-19 på sine sykehjem. Dette til tross for at myndighetene har prøvd å skjerme eldre fra smitte ved å innføre besøksforbud.

Les også

8 av 10 sykepleiere er redde for å smitte de eldre på sykehjemmet

Besøksforbud også i Norge

Besøksforbud på sykehjem er også blitt innført i Norge. Dette innebærer at smitte som kommer inn på sykehjem, i stor grad vil skyldes smittede ansatte.

Nå har også enkelte sykehjem i Norge blitt rammet av smitte, og flere dødsfall er blitt rapportert.

At smitte kommer inn på sykehjem, er antageligvis vanskelig å unngå siden man kan være smittebærer også uten symptomer.

Det er mange forskjeller mellom Norge og Sverige, spesielt har smittevernpolitikken vært langt mindre restriktiv i vårt naboland.

Allikevel kan sykelønnsordningen spille en betydelig rolle når det gjelder smitteutbredelse, og den kan forklare noe av smitteforskjellene mellom landene. Dette fordi det er en risiko for at rådet om å bli hjemme når man er syk, i mindre grad vil bli etterfulgt om man vil tape penger på å følge det.

En sjenerøs sykelønnsordning fra dag én av sykefraværet, slik vi har i Norge, vil dermed være en god forsikring mot spredning av smitte.

Svenn-Erik Mamelund er demograf og har forsket på pandemier i 25 år. Elisabeth Fevang er samfunnsøkonom og har forsket på arbeidsmarked og sykefravær i 15 år.

  1. Les også

    Helsedirektøren innrømmer at for dårlig testkapasitet kan ha ført til unødvendig mange sykehjemsdødsfall

  2. Les også

    De måtte ta farvel med faren over telefon. Smitten kom inn der de eldre skulle vært beskyttet.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Sykefravær
  3. Smittevern
  4. Koronaviruset
  5. Sykehjem
  6. Debatt

Koronaviruset

  1. OSLOBY

    Innkaller til koronapressekonferanse

  2. NORGE

    Dette står striden i Oslo om

  3. KRONIKK

    Slik bremset norsksomalierne i Oslo koronaspredningen

  4. NORGE

    Helseminister: Svært bekymret for situasjonen i Oslo

  5. NORGE

    Vil starte forsøk med blodplasmabehandling mot covid-19 i Norge

  6. OSLOBY

    Raymond Johansen er skuffet over Oslo-folk i kollektivtrafikken. – Jeg kan ikke begripe at de ikke bruker munnbind