Sjenerøse sykelønnsordninger begrenser smitte | Elisabeth Fevang og Svenn-Erik Mamelund
VI risikerer at rådet om å bli hjemme når man er syk, ikke blir etterfulgt om man taper penger på å følge det.
I Norge får ansatte full inntektskompensasjon fra første dag av sykefraværet, noe som gjør det lettere å følge rådet om å bli hjemme om vi føler oss syke.
For å begrense spredningen av covid-19 blir vi bedt om å holde oss hjemme om vi merker symptomer på luftveissykdom.
Svenskene har over flere år hatt en karensdag. I forbindelse med utbrudd av covid-19 innså den svenske regjeringen at ordningen kunne medføre at syke og smittefarlige mennesker møter opp på jobb.
Regjeringen besluttet derfor at karensdagen midlertidig skulle avskaffes, med virkning fra 11. mars. I stedet for å miste hele lønnen første fraværsdag, vil ansatte, ved å søke, få tilbake et visst beløp av staten. Beløpet tilsvarer omtrent 50 prosent av median lønnsinntekt i Sverige.
Får bare 80 prosent av full lønn
Forskning viser at terskelen for å ta ut sykefravær, er lavere jo høyere kompensasjonsgraden er.
Spesielt har en god, universell sykelønnsordning vist seg å minske spredning av influensa og andre smittsomme sykdommer.
Allikevel har forskjeller i sykelønnsordningen i liten grad vært oppe til debatt i mediene i forbindelse med pandemien, selv om det potensielt kan utgjøre en stor forskjell.
Selv etter avskaffelsen av karensdagen vil for eksempel svenske ansatte ha kostnader forbundet med sykefravær, da kompensasjonsgraden er 80 prosent av lønnen.
Mange i serviceyrker er lavtlønte, i tillegg er en stor andel deltidsarbeidende.
Det kan bety at enkelte ikke vil ta seg råd til å ta ut sykefravær selv om helsetilstanden skulle tilsi noe annet.
Smittevern spesielt viktig i serviceyrker
At ansatte ikke møter opp på jobb med luftveissymptomer, er spesielt viktig i serviceyrker hvor ansatte har tett kontakt med andre. I særdeleshet vil det gjelde helsepersonell som jobber med syke og gamle på sykehus og sykehjem.
På sykehjem er en stor andel demente, og enkelte vil være urolige og vanskelig å isolere. Dette betyr igjen at smitten lett kan spre seg til andre på samme sykehjem.
I Sverige spredte smitten seg raskt til sykehjem. Allerede 2. april rapporterte svenske aviser at minst 90 av 290 kommuner hadde hatt bekreftede eller mistenkte tilfeller av covid-19 på sine sykehjem. Dette til tross for at myndighetene har prøvd å skjerme eldre fra smitte ved å innføre besøksforbud.
8 av 10 sykepleiere er redde for å smitte de eldre på sykehjemmet
Besøksforbud også i Norge
Besøksforbud på sykehjem er også blitt innført i Norge. Dette innebærer at smitte som kommer inn på sykehjem, i stor grad vil skyldes smittede ansatte.
Nå har også enkelte sykehjem i Norge blitt rammet av smitte, og flere dødsfall er blitt rapportert.
At smitte kommer inn på sykehjem, er antageligvis vanskelig å unngå siden man kan være smittebærer også uten symptomer.
Det er mange forskjeller mellom Norge og Sverige, spesielt har smittevernpolitikken vært langt mindre restriktiv i vårt naboland.
Allikevel kan sykelønnsordningen spille en betydelig rolle når det gjelder smitteutbredelse, og den kan forklare noe av smitteforskjellene mellom landene. Dette fordi det er en risiko for at rådet om å bli hjemme når man er syk, i mindre grad vil bli etterfulgt om man vil tape penger på å følge det.
En sjenerøs sykelønnsordning fra dag én av sykefraværet, slik vi har i Norge, vil dermed være en god forsikring mot spredning av smitte.
Svenn-Erik Mamelund er demograf og har forsket på pandemier i 25 år. Elisabeth Fevang er samfunnsøkonom og har forsket på arbeidsmarked og sykefravær i 15 år.
