Få barna inn i idretten! Det er ikke ett fett hvilke aktiviteter barna deltar på. | Else Marie Lysfjord Juul
Barn som deltar i idrett, mobbes mindre og har mindre depressive plager enn barn som deltar i andre fritidsaktiviteter, som film, korps og drama.
Blant barn og unge som deltar i idrett, er det seks prosent som har opplevd mobbing og tolv prosent som opplever depressive symptomer.
Det er selvfølgelig ikke bra, men barna som deltar på andre fritidsaktiviteter, forteller om en mye verre hverdag. Over dobbelt så mange av disse har opplevd mobbing og depressive symptomer.
Det viser en studie jeg og mine kolleger ved Nord Universitet har gjennomført, hvor 1500 barn og unge i alderen 11 til 15 år har svart.
Komplekse sammenhenger
Både mobbing og utvikling av depressive symptomer skyldes komplekse sammenhenger. Biologiske, personlighetsmessige og psykososiale årsaks- og risikofaktorer er av betydning.
Vår studie gir ikke svar på hvorfor en finner så store ulikheter i forekomst av mobbing og depressive symptomer, heller ikke om mulige årsakssammenhenger, men noe vet vi fra annen forskning.
Bra for helsen
I Norge deltar over 80 prosent av barn og unge i organisert idrett i løpet av barndommen. Det betyr at idretten har en svært viktig rolle i folkehelsearbeidet.
Idretten er helsefremmende. Å delta i idrett forebygger overvekt og livstidsrelaterte sykdommer, samtidig som det gir sosial tilhørighet og mestringsopplevelser.
Vi vet at deltagelse i idrett for barn og ungdom har positiv innvirkning på stemningsleie, selvfølelse, selvtillit, stress, sosialisering, fellesskap og mestringsfølelse.
Det kan muligens være at andre fritidsaktiviteter har større fokus på individuelle prestasjoner og dermed ikke i like stor grad bidrar til opplevelse av sosialt fellesskap.
Mange unge sliter
Utallige oppslag i mediene viser at mange unge sliter med depressive plager. Rundt hver tiende elev i ungdomsskolen og videregående skole oppgir å være plaget av depressive symptomer.
Mange unge, spesielt jenter, rapporterer om opplevd press, stress og mobbing. Barn som opplever stress og mobbing, løper en risiko for å utvikle psykisk uhelse. Psykiske plager som dukker opp tidlig i livet, har betydning for hvordan en klarer seg som voksen, noe som gjør dette til et sentralt folkehelseproblem i dag.
Velger de det selv?
Det vil trolig også være av betydning om de barn og unge som deltar i andre fritidsaktiviteter enn idrett, aktivt har valgt dette selv, eller om de på noen måte opplever å falle utenfor idretten.
Det å falle utenfor, eller å føle seg ensomme, er en risikofaktor for utvikling av depressive symptomer og kan muligens også gi en risiko for mobbing.
I ungdomstiden er også popularitet, status, aksept og sosial anerkjennelse blant jevnaldrende rapportert å være en vesentlig faktor som påvirker ungdommers mentale helse.
Det at idrett har høy status og kulturaktiviteter har lavere status blant ungdom, vil trolig også kunne påvirke barn og unges mentale helse. Det kan muligens også forklare økt forekomst av mobbing.
Hva kan vi gjøre?
Vi må fortsette å forebygge mobbing på alle arenaer hvor barn og unge er.
Både voksne og barn og unge må ta et felles tak for å lykkes med dette.
Samtidig må vi tenke nytt omkring idrett og legge til rette for at et mangfold av idretter kan utvikle seg, nettopp for at barn og unge med ulike interesser og behov kan finne seg til rette innenfor sin idrett.
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
