Debatt

Alvorlig systemsvikt i dispensasjonspraksis i strandsonen | Fredrik Holth

  • Fredrik Holth
    Fredrik Holth
    Dosent i juridiske fag, Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Dispensasjoner fra byggeforbudet langs sjø i kommunene Mandal (nå Lindesnes), Askøy og Kragerø er gjennomgått. Særlig Kragerø kommune kommer svært dårlig ut av undersøkelsen, skriver Fredrik Holth, dosent i juridiske fag, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Foto: Geir Olsen / NTB scanpix

Hvordan kan dette skje uten at det gripes inn?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sivilombudsmannen har nylig foretatt en grundig gjennomgang av dispensasjonspraksisen i tre kommuner. Dispensasjoner fra byggeforbudet langs sjø i kommunene Mandal (nå Lindesnes), Askøy og Kragerø i perioden 2016 til 2019 er gjennomgått. Stortinget har slått fast at dispensasjoner skal være en sikkerhetsventil. Lovgivningen oppstiller strenge rettslige vilkår for å gi dispensasjon i strandsonen.

Sivilombudsmannens gjennomgang er i realiteten en gjennomgang av kommunenes håndheving av lovbestemmelser. Resultatene fra den foreløpige rapporten er nedslående. Særlig Kragerø kommune kommer svært dårlig ut av Sivilombudsmannens undersøkelse.

Stortinget bør se nærmere på om vi har forsvarlige systeminnretninger på arealforvaltningens område. Hvordan kan manglende og mangelfull håndheving av rettsregler pågå i en årrekke uten at det gripes inn?

Svekker tilliten

Stortinget har gjennom lovgivningen gitt kommunene vide fullmakter og dermed stor tillit. Undersøkelsen fra Sivilombudsmannen kan tyde at kommunene ikke fortjener tilliten.

Fredrik Holth, Dosent i juridiske fag, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Foto: Privat

For borgerne kan kommunenes manglende og mangelfulle håndheving resultere i mindre tilgjengelighet i strandsonen og manglende forutsigbarhet og forskjellsbehandling i søknadsprosesser. For natur- og miljøinteresser innebærer dispensasjonspraksisen en tilsidesettelse av den vurderingen som er gjort med hensyn til arealbruken i kommunenes arealplaner. Svake interesser taper.

Kommunenes dispensasjonspraksis svekker tilliten til systemet. At tillatelsene som gis er ulovlige, får ikke konsekvenser hverken for kommunene eller de som bygger. Praksisen bidrar til å undergrave Stortingets ambisjon om et strengt byggeforbud langs sjøen og lovgivers ambisjon om styring av arealbruken gjennom arealplaner.

Forsvarlig systeminnretning

Regjeringen har nå et forslag ute på høring der kommunene gis økt adgang til å gi dispensasjoner, og hvor kontrollen med kommunen begrenses. Stortinget må ta stilling til om ambisjonene med lovgivningen er endret. Dersom Stortinget fastholder intensjonene med dagens lovgivning, bør kommunens adgang til å gi dispensasjoner trolig innskjerpes snarere enn å utvides.

En måte å gjøre dette på er å flytte myndigheten til å gi dispensasjon og drive ulovlighetsoppfølging fra kommunene til fylkesmannen. Dette vil trolig bidra kraftig til en mer korrekt håndheving av loven, mindre grad av vilkårlighet og forskjellsbehandling, samt en styrking av natur- og miljøinteresser.

Viktigst av alt er likevel at en slik endring vil bidra til en mer forsvarlig systeminnretning. En mer forsvarlig systeminnretning vil øke tilliten til forvaltningen og øke respekten for regelverket.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Utbygging
  2. Sivilombudsmannen
  3. Natur
  4. Kragerø
  5. Lindesnes