Debatt

Et dristigere Kina er i ferd med å bli et Svalbard-problem | Torbjørn Pedersen

  • Torbjørn Pedersen
    Professor, Nord universitet

Kina har fått det for seg at de har en viss myndighet på Svalbard. Det kan norske myndigheter takke seg selv for.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kineserne hevder at de har flere og sterkere rettigheter på Svalbard enn det norske myndigheter legger til grunn, skriver debattanten. Foto: Reidun J. Samuelsen

Femten år er gått siden kinesiske myndigheter fikk to massive løveskulpturer fraktet rundt halve jordkloden og løftet på plass foran inngangsdøren til en boligbrakke i Ny-Ålesund. «Ungkarsheimen», en verneverdig bygning fra 1958, er siden blitt fylt med kinesiske forskere, omdøpt av Beijing til The Chinese Arctic Yellow River Station og utviklet til Kinas viktigste fotfeste i Arktis.

Professor Torbjørn Pedersen, Nord universitet Foto: Nord universitet

Erfaringene med polarforskning i Ny-Ålesund har gjort Kina dristigere – og samtidig gitt Norge nye bekymringer. I en utveksling med Forskningsrådet, om ny forskningsstrategi for bosetningen på 79 grader nord, hevder kineserne at de har flere og sterkere rettigheter på Svalbard enn det norske myndigheter legger til grunn.

Dermed utløser Kina en velkjent hodepine, som langt på vei er basert på misforståelser om Svalbardtraktaten av 1920.

Les også

Amerikansk forsvarsekspert: - Kina vil bli en like stor utfordring i nordområdene som Russland

Stormakt

Kinas lavmælte utenrikspolitikk under Deng Xiaoping – skjul din styrke, ta tiden til hjelp – er historie. På partikongressen i 2017 varslet Xi Jinping en ny æra, hvor Kina ville innta en mer sentral rolle i verden. Så også i Arktis.

I Beijings ambisiøse Belte- og veiinitiativ er Arktis tilgodesett med en egen polar silkevei. Xi omtaler sitt land som en kommende polar stormakt.

Og ifølge Etterretningstjenesten kan Kina om noen år komme til å patruljere regionen med marinefartøy.

Kinas ambisjoner fremgår også i uttalelsene til Forskningsrådet. Kina vil opprettholde et tydelig avtrykk på Svalbard og krever mer politisk innflytelse i nord.

Kinas ambisjoner kan skape sikkerhetspolitiske utfordringer for norske myndigheter, som til tider sliter med å nå frem til omverdenen med at Norge har full suverenitet over Svalbard, at øygruppen er en del av kongeriket, og at ingen andre har rett til å utøve myndighet der.

I den grad andre land kan påberope seg rettigheter etter Svalbardtraktaten, er det på vegne av deres egne statsborgere, som skal behandles likt med norske borgere på noen nærmere definerte områder (forskning er ikke ett av dem).

Les også

Norske eksperter tror ikke på alarm om Kinas ambisjoner i nordområdene

Uhindret forskning

Kina har fått det for seg at de har en viss myndighet på Svalbard. Det kan norske myndigheter takke seg selv for. I fravær av tydelig norsk myndighet overfor forskerne, har de internasjonale aktørene i Ny-Ålesund utviklet, om ikke en formell, så en reell myndighet over aktiviteten der.

Ny-Ålesund Science Managers Committee (NySMAC), som består av representanter fra en rekke nasjoner, har fungert som et internasjonalt beslutningsorgan og har i praksis fattet vedtak om regler og aktiviteter som skulle kunne finne sted i denne delen av landet. Møtene er blitt holdt i ulike vertsland og ble avviklet i Xiamen i Kina så sent som i oktober 2016.

Kineserne ber nå om en formalisering av «internasjonale beslutningsprosesser» for forskningsaktivitet, ikke bare i Ny-Ålesund, men på hele Svalbard.

Og de krever ikke bare uhindret adgang til øygruppen, men påberoper seg retten til å forvalte sin egen stasjon uten å bli hindret eller begrenset av det norske vertskapet.

Her ligger det en innrømmelse: Kina streber etter å bygge opp en nasjonal tilstedeværelse på Svalbard som er mer uavhengig av sitt norske vertskap.

Oppvåkning

Norske myndigheter har endelig våknet opp. Bedre sent enn aldri. Flere tiltak gjøres for å synliggjøre at Svalbard ikke er et fristed, slik det kan ha fremstått for internasjonale forskere frem til nå, men underlagt full norsk kontroll og jurisdiksjon. NySMAC vil neppe bestå som et de facto beslutningsorgan. Den norske myndighets- og vertskapsrollen skal og må bli tydeligere.

Internasjonale forskere bør fortsatt være like velkomne til øygruppen og bli like mye oppmuntret til å engasjere seg i internasjonalt forskningssamarbeid.

Men Kina og andre land bør aldri få forvandle infrastruktur på Svalbard, som for eksempel «Ungkarsheimen» fra 1958, til en egen enklave på norsk jord.

Det vil undergrave norsk suverenitet og på sikt true ro og stabilitet i nord.

  • Les også:
  1. Les også

    Dette er grunnene til at Norges Svalbard-politikk er så omstridt

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Svalbard
  2. Kina
  3. Utenrikspolitikk
  4. Forskning og vitenskap
  5. Polarforskning

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Russland utfordrer Norge. Her er årsakene til at Norge går så stille i dørene.

  2. KRONIKK

    Flere land blir i stand til å operere med militære styrker i Arktis. Dette er uheldig for Norge.

  3. VERDEN

    Russland: Norge bryter Svalbardtraktaten

  4. VERDEN

    Lenge var USA enerådende på verdenshavene. Nå har ett land seilt forbi.

  5. KRONIKK

    Svalbard kan komme i spill

  6. VERDEN

    Slik skaper Russland Svalbard-nervøsitet: – Har startet en propagandakampanje mot Norge, sier ekspert.