Diskriminering av gutter og menn er underkommunisert. Det gjør «Kjønnskampen» noe med. | Solveig Husøy

Brennpunkt-dokumentaren «Kjønnskampen» har skapt debatt om kjønnsforskjeller i skolen.

NRK Brennpunkt bidrar til å nyansere.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Er det mulig at også menn kjønnsdiskrimineres i det norske samfunnet?

Utgangspunktet for NRK Brennpunkts dokumentar «Kjønnskampen» var nettopp å drøfte dette. Mens kjønnsdiskriminering av kvinner har vært et stort og viktig politisk tema gjennom mange generasjoner, har menns utfordringer i mindre grad blitt diskutert og undersøkt i et kjønnsperspektiv.

Nå hevder stadig flere offentlige stemmer at menn også diskrimineres, med til dels store sosiale konsekvenser. Vi fant det derfor interessant og vesentlig å gå inn i problematikken, i tråd med NRKs samfunnsoppdrag.

Solveig Husøy er redaksjonssjef.

Jenter får bedre karakterer

Kjønnsforsker Harriet B. Nielsen anklager i et debattinnlegg 21. mai programskaperne for å ha vært styrt av en agenda, noe hun mener å finne bevis for i noen av programmets funn innen skole og utdanning.

Brennpunkt fortalte om utfordringen med at jenter får bedre karakterer enn gutter i standpunkt, mens disse forskjellene jevner seg ut ved nasjonale prøver. Elevenes oppførsel i klasserommet har betydning når læreren setter karakterer, viser forskning som programmet viser til.

Nielsen hevder at NRKs fremstilling er unyansert og til dels feilaktig. Vi mener programmet nettopp bidrar til å nyansere dette spørsmålet.

Les også

Som ungdomsskoleelev traff «Kjønnskampen» meg hardt

Kvinner får oftere kjønnspoeng

Brennpunkt trakk også frem kjønnspoeng som et eksempel på en favorisering av kvinner i utdanningsløpet, på tross av at jenter nå utgjør 60 prosent av studentmassen ved norske høyskoler og universiteter. I programmet fremkommer det at det gis kjønnspoeng til jenter ved 120 studier i Norge og det samme til gutter ved bare syv studier.

Nielsen skriver at «nå er det imidlertid slik at disse 120 studier grovt sett bare dekker to fag, nemlig ingeniørfag og ulike agronomfag». Hun hevder at man teller alle studiesteder og alle varianter av disse fagene som separate studier, mens man for kvinner bare teller hovedkategoriene.

Les også

Feilaktig og tendensiøs kritikk av «Kjønnskampen»

Faktum er at kvinner får kjønnspoeng ved 24 forskjellige studiesteder i Norge med totalt 120 studier fordelt på skogbruk, maskin, bygg, satellitteknologi, skipsfart og logistikk, fysikk og matematikk, petroleumsgeologi, IKT, økologisk landbruk, kommunikasjonsteknologi, sikkerhet og miljø og en hel rekke andre fag. Den totale oversikten finnes hos Samordna opptak.

Gutter på sin side får kjønnspoeng ved fem studiesteder på syv studier, deriblant dyrepleie, veterinærstudiet og psykologi.

Etterlengtet og underkommunisert

Nielsen avslutter med å si at «NRK ser ut til å ha lagt seg på den redaksjonelle linjen at bare diskriminering av menn er interessant for offentligheten».

Reaksjonene etter programmet tyder på det motsatte: at dette var et etterlengtet og underkommunisert tema.