Debatt

Professoral ønsketenking om fornybar energi | Sven Røgeberg

  • Sven Røgeberg
    Sven Røgeberg
    Lektor og skribent

Fornybar energi subsidieres på ulike måter, slik at annen produksjon av elektrisitet, både atomkraft- og kullkraftverk, blir ulønnsom, skriver innleggsforfatteren. Foto: Mike Blake / Reuters / File Photo / NTB scanpix

Sol- og vindkraft er et energisluk. Det vil si: En utbygging krever mer energi enn anleggene gir.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jørgen Randers påstår i Aftenposten 19. juli at klimaproblemet enkelt og greit kan løses ved å fase ut bruken av fossil energi innen 2050. Ved å gå over til å bruke fornybar elektrisitet, kan vi forsette å leve omtrent som før.

Han avviser kjernekraft fordi den er kostbar og upopulær. Og bioenergi er det ikke nok av på kloden. Da topografiske faktorer begrenser en videre utbygging av vannkraften til et fåtall land, regner jeg med at Randers setter sin lit til en storstilt satsing på sol- og vindkraft globalt.

Sven Røgeberg. Foto: Privat

Hvordan må økonomien forandre seg?

Her bedriver imidlertid Randers ønsketenking. Slik energianalytikeren Gail Tverberg skriver, er sol- og vindkraft er et energisluk. Det vil si: En utbygging krever mer energi enn anleggene gir. Det er ikke praktisk mulig å lage, installere og drive solcellepaneler og vindmøller ved hjelp av den energien disse anleggene produserer.

Vi kan hverken hente ut de nødvendige råstoffene til alle de ulike delene i vindturbiner og elektriske batterier, eller lage sement eller asfalt, ved hjelp av sol- og vindkraft.

Beregningene må være mye bredere enn bare å se på energieffektiviteten til de enkelte solcellepaneler og vindturbiner. Det hjelper ikke at den isolert sett er høy.

Spørsmålet er hvordan økonomien som helhet må forandre seg for å gi plass til de nye enhetene med fornybar energi. Nye batterier, omformere og overføringsledninger må selvfølgelig bli inkludert i den delen av beregningen som ser på mengden energi investert.

Tverberg argumenterer også for at fornybar energi subsidieres på ulike måter, slik at annen produksjon av elektrisitet, både atomkraft- og kullkraftverk, blir ulønnsom. Fullt ut brukbare nedbetalte kraftverk forsvinner fra strømnettet, og dette tenderer til å redusere den totale mengde energi som kommer ut av kraftsystemet som helhet.

Les også

Anne Gunn Halvorsen: Klimaskam. Kjøttskam. Flyskam. Nok, får eg lyst til å brøle til kvart eit godt forslag. Nok!

Må regne ut nettoenergi

I tillegg må utbygging av infrastruktur i regi av myndighetene med i beregningene. Store vindmøller, som skal bygges i avsidesliggende områder, vil kreve at det anlegges nye veier eller at gamle veier forsterkes.

Helikoptre, som bruker fossilt drivstoff, vil være nødvendig for service og reparasjoner på vindmøllene – alt dette må det også tas hensyn til i beregningene av energikostnadene. Og summen av alle disse nødvendige tilpasningene for å fase inn fornybar energi holder seg ikke konstant. Kostnadene vil vokse i takt med at sol- og vindkraft utgjør en større del av energimiksen.

I teorien må det lages økonomiske modeller av et energisystem som er så robust at vindturbiner og solcelleanlegg kan erstattes etter to eller tre tiår og batterier selvfølgelig mye hyppigere. I tillegg må systemet sørge for nødvendig fornyelse og vedlikehold av alle de andre sentrale bitene.

Veier må asfalteres på nytt, strømledninger må repareres. Det som teller, er nettoenergien systemet kan produsere hvert kalenderår. Bidraget fra sol- og vindkraft vil temmelig sikkert være negativt. Veksttakten i de nødvendige investeringene hvert år for å få til et raskt grønt skifte, vil kreve en energibruk som langt overgår hva den fornybare energien alene kan levere.

Debattinnlegget er endret i etterkant av publisering. Det sto «Sol- og vindkraft er et energisluk». Nå står det «Slik energianalytikeren Gail Tverberg skriver, er sol- og vindkraft et energisluk». Det sto også: «Fornybar energi subsidieres på ulike måter, slik at annen produksjon av elektrisitet, både atomkraft- og kullkraftverk, blir ulønnsom. Fullt ut brukbare og allerede nedbetalte kraftverk forsvinner fra strømnettet, og dette tenderer til å redusere den totale mengde energi som kommer ut av kraftsystemet som helhet.» Nå står det: «Tverberg argumenterer også for at fornybar energi subsidieres på ulike måter, slik at annen produksjon av elektrisitet, både atomkraft- og kullkraftverk, blir ulønnsom. Fullt ut brukbare nedbetalte kraftverk forsvinner fra strømnettet, og dette tenderer til å redusere den totale mengde energi som kommer ut av kraftsystemet som helhet.»I tillegg er det lagt inn kildehenvisninger.


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Fornybar energi
  2. Vindkraft
  3. Kraftverk
  4. Solenergi