Debatt

Kortinnlegg, mandag 31. august

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Virkelighetslitteratur. Ladestasjoner for elbiler. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ingunn Øklands fiksjon

Jeg ble rasende da jeg leste ingressen til Ingunn Øklands kommentarartikkel «Vigdis Hjorths justerte metode» i Aftenposten 26. august. Her innleder avisens hovedanmelder slik: «Er mor død av Vigdis Hjorth blir tolket som en oppfølger til Arv og miljø. Men denne gangen er familiekonfliktene fiksjonalisert.» Økland gir altså uredelig nok inntrykk av at det motsatte var tilfelle i romanen fra 2016, som forfatteren aldri har omtalt som selvbiografisk.

Deretter fortsetter Økland med en like uredelig oppsummering av motstanden mot hennes egen kritikk den gangen og en i beste fall upresis tolkning av et avsnitt fra Bernhard Ellefsens anmeldelse av Er mor død i Morgenbladet. Ellefsen påpeker at det etter årets roman ville være svimlende banalt å gjenta Aftenpostens detektivlek og anklager fra 2016. Økland utelater sentrale deler av sitatet og lar det i stedet se ut som om Ellefsen mener det banale springer ut av at hennes lesemåte nå «er så selvfølgelig for oss alle». Hun gjengir også et bruddstykke av et spørsmål fra Morgenbladets intervju med Hjorth, villedende fordi hun klipper bort innledningen «Har du fått det spørsmålet av journalister».

Uten Aftenposten ville ikke den jevne leser hatt noen anelse om eventuelle likhetstrekk mellom Hjorth-familiens indre liv og Vigdis Hjorths roman. Men Økland valgte det svimlende banale, for å bruke Ellefsens ord: «Å komme med programmet fra en begravelse nå, slik Aftenposten gjorde etter Arv og miljø, og med eureka i blikket rope opp – at se! Hjorth skriver om virkeligheten! Fy skamme seg!» Forfatterens familie har altså betalt en høy pris for kritikerens detektivvirksomhet. I lys av det er Øklands ønske om at det skal ha tjent en edel hensikt, høyst forståelig. Men i mine øyne er nettopp det fiksjon.

Hedda Vormeland, frilans litteraturarbeider

Jeg har lest korrektur på de omtalte bøkene, men er frilanser og uten binding til forlaget.


Jeg anbefaler ikke elbil før det blir enklere å lade

Jeg har nylig kjøpt elbil. Dette er anbefalt av myndighetene og fremsto som en god løsning for meg, både ut fra miljøhensyn og økonomi. I bykjøring med lademuligheter i garasjen er min nye bil perfekt. Jeg har imidlertid måttet bile et par ganger over til Vestlandet i sommer. Dette har vært en stor utfordring. Alle problemene som blir nevnt i debattinnlegget om elbillading, i Aftenposten 25. august, er gjenkjennbare.

Ladestasjonene er stort sett forskjellige på den strekningen jeg må kjøre. Det kreves installering av en rekke apper, og bankkortnummeret må legges inn i hver app. I går fikk jeg tilsendt nytt visakort fordi det gamle var utløpt. Dermed har jeg fått nytt bankkortnummer. Det innebærer at alle appene må lastes inn på nytt!
Jeg vurderer meg selv som en rimelig oppegående 77-åring. Jeg anbefaler ingen i min aldersgruppe å skaffe seg elbil før det blir enklere å lade. Hvis myndighetene ønsker en større overgang til bruk av elbil, må ladestasjonene være tydeligere å se, de må ha tilstrekkelig kapasitet, ladesystemet må standardiseres, og man må kunne betale med bankkort på samme måte som når man fyller bensin.

Kari Os Eskeland, Oslo

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Litteratur
  3. Elbillading

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, mandag 19. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, søndag 18. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 17. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 16. oktober