Debatt

Fortsatt gult lys for storsykehuset på Gaustad | Trude Myklebust og Cathrine Hambro

  • Trude Myklebust
    Stipendiat, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo
  • Cathrine Hambro
    Advokat, Wahl-Larsen advokatfirma
14. juni slo en lokal aksjonsgruppe ring rundt Ullevål sykehus med krav om å stoppe den foreslåtte utbyggingen på Gaustad.

Oslo trenger et sykehus med god tilgjengelighet, som effektivt reduserer samfunnets sårbarhet og ikke øker den.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I raskt tempo er Ullevål som et alternativ til nytt storsykehus på Gaustad «belyst». Helse Sør-Øst (HSØ) mener at samlokalisering av aktivitetene på Rikshospitalet og dagens Ullevål sykehus kan gjennomføres på Ullevål-tomten, men alternativet anses dårligere enn storsykehus på Gaustad, hovedsakelig fordi Gaustad-alternativet er beregnet å være billigere.

Trude Myklebust

Svakhetene ved Gaustad-alternativet

Hva HSØ mener om Ullevål-alternativet, bedrer imidlertid ikke forholdene på Gaustad. Svakhetene ved Gaustad-alternativet er fortsatt de samme. Risikoen for at kommunale planmyndigheter og riksantikvaren setter foten ned, er fortsatt stor. Dette kan føre til forsinkelse, kostnadssprekk eller stans av prosjektet.

Selv om HSØ har redusert høyden på byggene, er de fortsatt for høye. Øvrig reguleringsrisiko knyttet til blant annet for stor tomteutnyttelse, bevaringshensyn- og friluftsverdier, er ikke endret.

Cathrine Hambro

Sårbart ved uønskede hendelser

En viktig del av reguleringsproblemet er at Gaustad sykehus i praksis kun har biladkomst via Ring 3, noe som i seg selv utgjør en risiko for den som trenger å komme til akuttmottaket. Antallet personer som samles på ett sted (helsepersonell, pasienter og pårørende) med begrenset adkomst- og evakueringsmuligheter, øker dessuten samfunnets sårbarhet for terror og lignende uønskede hendelser.

Sivilombudsmannen har i en uttalelse fra 2017 (SOM 2017-4303) påpekt at detaljregulering av et anlegg som «kunne samle en relativt stor menneskemengde på et område med klare utfordringer knyttet til evakuering og tilgjengelighet for nødetater» kan medføre sårbarhet hva gjelder terror og sabotasje.

Sivilombudsmannen kom til at manglende vurdering av sårbarheten knyttet til dårlige adkomstmuligheter var en saksbehandlingsfeil. Og dette gjaldt en storbyhall og ikke landets største sykehus.

Adkomstmulighetene på Gaustad er imidlertid knapt nok belyst så langt. Øket risiko og sårbarhet som følge av lokalisering på en liten tomt med begrenset tilgjengelighet og evakueringsmulighet er ikke berørt i det hele tatt, så vidt vi kan se. Dette er imidlertid forhold som planmyndigheten må utrede i en såkalt risiko- og sårbarhetsanalyse.

Rivning og klimaberegninger

Nylig ga Plan- og bygningsetaten i Oslo rivningstillatelse for kun halve Y-blokken i regjeringskvartalet, fordi det ikke foreligger klimaberegninger som sammenligner klimaeffekten av rivning sammenlignet med bevaring av halve bygget. Bystyret i Oslo har i sin byutviklingsstrategi vedtatt større grad av gjenbruk av gamle bygg. Gaustad-alternativet innebærer rivning av arealer. Vi er ganske sikre på at det ikke finnes noen klimaberegninger knyttet til dette.

Den høye reguleringsrisikoen knyttet til Gaustad-prosjektet er ikke redusert i det hele tatt av at alternativet på Ullevål er belyst. Gjennomføringsrisikoen er fortsatt stor. At jurister kan påpeke en rekke svakheter i prosess og saksbehandling er et symptom. Diagnosen er at Gaustad-prosjektet totalt sett ikke er et godt nok alternativ til å forsvare gigantinvesteringen. Hvorfor HSØ likevel tviholder på prosjektet, er vanskeligere å forstå.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Oslo universitetssykehus (OUS)
  2. Helse Sør-Øst (HSØ)
  3. Sykehussammenslåing