Kort sagt, mandag 1. juni
Koronakrisen og klimakrisen. Anskaffelse av valp under koronaen. Dette er dagens kortinnleggg.
Kan koronakrisen lære oss noe om klimakrisen?
I kronikken «Før det bikker over» (Klassekampen, 11. mai) skriver Anders Bryn, Dag Hessen og Frode Stordal med henvisning til koronakrisen at «Nå er tiden kommet for å snu kurvene for natur og klima». For folk flest kan sammenligningen virke rimelig, men hadde forfatterne levert kronikken inn som en eksamensbesvarelse i ett av mine kurs i vitenskapsteori, ville de ha fått karakteren «Ikke bestått».
De har nemlig oversett at naturvitenskapen er erfaringsbasert. Det betyr at man må dokumentere påstandene. De som advarte om en kommende pandemi (ref. Time Magazine, 15. mai 2017), kunne det, men det kan ikke klimaforskerne. Klimaet har ikke bikket over, vi har ingen klimakatastrofe. Moder Jord «koker» ikke. Den gjør det riktignok i noen klimamodeller, men koronapandemien har nettopp vist oss hvor upålitelige datamodeller kan være.
Smitteekspertene bruker modeller for å regne ut hvordan smitten sprer seg, men de er usikre på hvilke tall de skal legge inn i dem. Problemet er at modellene er overfølsomme for de tall man velger å legge inn. Det er epidemiologene tydelige på. «Hvis du gjør en liten feil i grunntallet», skrev dr. John Ioannidis, epidemiolog ved Universitetet i Stanford, «vil du ende opp med et tall som avviker med en faktor på 10, 30 eller endog 50.»
Og her er poenget: Klimamodellene baserer seg på den samme overfølsomme matematikken. Klimaforskerne operer også med noe som tilsvarer reproduksjonstallet, ikke ett, men mange, og de er usikre på de eksakte verdiene. Forskerne må derfor foreta mange kvalifiserte gjetninger om hvilke tall de skal legge inn i modellene, og det gjør at resultatene også blir gjetninger.
Stilt overfor denne type iboende usikkerhet, er vi henvist til å foreta skjønnsmessige vurderinger (ref. også Notat 5. mai 2020, Folkehelseinstituttet). Dette har politikerne forstått under koronakrisen. Det gjenstår å se hvordan politikerne forholder seg til den påståtte klimakatastrofen.
Per Arne Bjørkum, forfatter og professor II, Universitetet i Stavanger / NTNU
Alltid sammen – inntil videre
Tidlig i koronakrisen kom nyheten om baby- og skilsmisseboom. Jeg tror vi har flere typer i vente: Valpe- og omplasseringsboom. Skuffer vi menneskets beste venn om kun kort tid? Vent med å skaffe deg valpen hvis det ikke var planlagt før koronaen kom!
For de fleste vil relasjonen til en hund gi glede, aktivitet og en følelse av å være nyttig. Særlig virksomt er det for personer som lider av ulike psykiske lidelser. Hunder kan gi bedre helse. Perfekt for alle som nå er hjemme døgnet rundt, eller?
I dag koser mange hunder seg med ekstra tur og oppmerksomhet. Om noen dager eller uker vil du sannsynligvis gå tilbake på jobb. Det krever tålmodighet og gradvis opptrapping å få en hund til å være alene hjemme. Har du mulighet til å ta med hunden på jobb, lufte den i lunsjen eller skaffe hundepass?
Årets sommerferie blir i Norge, men det kommer en sommerferie i 2021. Løft blikket og tenk litt lenger frem. Hvis hverdagen din ikke tillater dyrehold, håper jeg du venter.
Kine Albrigtsen, hundeeier og skribent
