Debatt

Vi kan både forstå opprettelsen av æresretten og beklage dens virke | Styret i Den norske Forfatterforeningen

  • Heidi Marie Kriznik
    På vegne av styret i Forfatterforeningen

Styret ser nå frem til å nedsette en komité som skal gå gjennom alle sidene ved æresretten, skriver Heidi Marie Kriznik, leder av Forfatterforeningen. Olav Olsen

Fløgstad vil ikke være med i en forening som «unnskylder jødehatere, rasister og holocaustfornektere». Det er en beskyldning som vi tar sterkt avstand fra.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi kan både forstå opprettelsen av Forfatterforeningens æresrett i 1945 og i 2019 beklage dens virke.

Hvis vi var forfattere i Forfatterforeningen (DnF) i 1945, ville vi med stor sannsynlighet ha tenkt at det var rett og rimelig at foreningen opprettet en æresrett, at forfattere tok et oppgjør etter krigen slik det ellers ble gjort i samfunnet. Vi kan både forstå opprettelsen av DnFs æresrett og likevel beklage dens virke.

Unasjonale bånd

Alle kunstnerorganisasjoner opprettet æresretter. Disse skulle ta for seg kunstnere med unasjonale bånd som ikke var en del av det formelle landssvikoppgjøret. Styret i 1945 opprettet æresretten og ga retningslinjene den skulle jobbe etter.

I DnFs æresrett satt det seks medlemmer, deriblant tre fra styret. Opprettelsen ble støttet av de fleste medlemmene i en uravstemning. Da hadde æresretten allerede hatt sitt første møte.

Styret vedtok at NS-medlemmer skulle ekskluderes av æresretten, men at andre eksklusjonssaker skulle behandles av årsmøtet, og at saker av lettere art skulle avgjøres av æresretten.

For de lettere sakene vedtok styret følgende straff: tidsbegrenset tap av medlemskap, tap av retten til å inneha tillitsverv og skriftlig misbilligelse med henstilling om for en viss tid å holde seg borte fra publisitet.

Æresretten kunne i enkelte tilfeller også ilegge bøter.

Da årsmøtet kom, ble ingen saker behandlet der. Alle avgjørelsene æresretten hadde tatt, ble lest opp på medlemsmøter og årsmøtet. Årsmøtet deltok ikke i behandlingen hverken av de ekskludertes eller de æresdømtes saker.

Nedsetter komité

17 medlemmer uten NS-tilknytning ble innstilt til straff av Forfatterforeningens æresrett. Overfor disse opptrådte æresretten både som anklager, etterforsker og dommer, og den effektuerte dommer før anke kunne behandles.

Ankenemnda for æresrettene var Norges Kunstnerråd.

Saksbehandlingen i DnFs æresrett tilfredsstilte selv ikke datidens fundamentale regler for habilitet.

For eksempel var leder i Forfatterforeningen, Alex Brinchmann, både medlem i æresretten og leder for ankeinstansen. I tillegg ble ytrings- og publiseringsforbud anvendt som straffereaksjon, en straff som nettopp naziregimet hadde anvendt og de fleste av DnFs medlemmer hadde kjempet mot.

Kjartan Fløgstad, Tore Rem og Espen Søbye skriver i Aftenposten 30. mars at DnFs styre burde ha gjort seg opp en klar mening om hva det var de egentlig ønsket å beklage. Det har styret visst hele tiden, og det har kronikkskriverne visst lenge.

I årsmøtepapirene sendt ut første uken i mars, understrekes det på nytt i styrets kommentar til Fløgstads innsendte sak at beklagelsen ikke rettet seg mot hva disse 17 forfatterne hadde sagt eller gjort.

Det står enhver fritt til å bedømme de æresdømtes forhold under okkupasjonen, men styret har hverken vurdert eller rettferdiggjort forhold forfatterne ble dømt for.

Fløgstad vil ikke være med i en forening som, for å bruke hans ord, unnskylder jødehatere, rasister og holocaustfornektere. Det er en beskyldning som vi tar sterkt avstand fra.

Styret ser nå frem til å nedsette en komité som skal gå gjennom alle sidene ved æresretten.

  • Fløgstad, Søbye og Rems kronikk:
Les også

Til Forfatterforeningen: Vi legger neppe krigshistorien bak oss gjennom fortielse og forskjønnelse

  • Arnfinn Moland skriver:
  1. Les også

    Reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til dem som ble dømt i «æresretten»: Arrogansen er formidabel

Les mer om

  1. Antisemittisme
  2. Andre verdenskrig

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Tar kraftig oppgjør med Forfatterforeningens unnskylding i ny bok

  2. KULTUR

    Forfatterforeningen driver et svarteperspill om skammen

  3. KULTUR

    Stiller spørsmål ved Anine Kierulfs habilitet i granskningskomité

  4. KRONIKK

    Til Forfatterforeningen: Vi legger neppe krigshistorien bak oss gjennom fortielse og forskjønnelse

  5. KRONIKK

    Juridisk utvalg: Æresretten brøt med grunnleggende rettsstatsidealer

  6. KULTUR

    Granskningskomité: Æresretten oppfylte ikke kravene til rettssikkerhet som kunne forventes