Tungmetaller, kreftfremkallende kjemikalier og smakstilsetninger. Alt for å gjøre e-sigaretter mer attraktive for deg. | Rootwelt, Carlsen, Gallefoss, Kongerud, Ursin

Røyking er på vei ut. Vi trenger ikke å få inn e-sigaretter.

Center for Disease Control i USA rapporterte 22. oktober at 1604 pasienter har fått akutt, alvorlig lungesykdom og at 34 er døde etter bruk av elektroniske sigaretter eller damping. Fire av fem syke er under 35 år og halvparten 24 år eller yngre.

Dette skjer i USA. Mange tilsetninger brukes, og man vet ikke hvilke stoffer som fører til den akutte lungeskaden. De fleste, men ikke alle syke har brukt tilsetninger med cannabis, og dette er trolig en sentral faktor. Betyr det at vi trygt kan tillate en økt bruk av e-sigaretter i Norge?

Grunn til å frykte langtidsskader

Fra 2017 er e-sigaretter med og uten nikotin tatt inn i røykeloven da de kan føre til «helserisiko for enkelte sårbare grupper». Vi setter spørsmålstegn ved påstanden om at kun noen sårbare grupper skades ved bruk av e-sigaretter.

For røyking tok det mange år før skadevirkningene ble dokumentert. I tillegg til akutte lungeskader, er det derfor grunn til å frykte flere alvorlige effekter på lang sikt knyttet til bruk av e-sigaretter, som kreft og hjerte-kar sykdom.

Tross klart dokumentert helseskade av røyking, gikk det mer enn 50 år før røykeforbud på restauranter og barer ble innført, først i New York i 2003, etterfulgt av Irland og Norge i juni samme år. Skal historien måtte gjenta seg for e-sigaretter?

Et udokumentert gode

Salg av e-sigaretter uten nikotin er nå lovlig i Norge til personer over 18 år. Stortingets beslutning i 2016 om å oppheve forbudet mot e-sigaretter med nikotin blir trolig satt i verk i 2020. De politiske argumentene for å oppheve forbudet var i stor grad basert på en forestilling om at e-sigaretter var «95 prosent mindre skadelig enn røyking».

Muligheten for å bruke av e-sigaretter i røykeavvenning ble fremhevet som et «gode», selv om det ikke finnes god dokumentasjon på at e-sigaretter er mer effektive i røykeavvenning enn de metodene vi allerede har.

Europas trolig mest prestisjetunge legetidsskrift The Lancet sier tydelig i en lederartikkel 12. oktober i år: «No solid evidence base underpins the marketing claims that e-cigarettes are healthier than cigarettes or that they can support quitting.»

Tungmetaller og kreftfremkallende kjemikalier

Norge har mål om å være tobakksfritt i 2030. Tobakk er helseskadelig, og det er flott at andelen dagligrøykere over 15 år har gått ned fra 24 prosent i 2006 til 12 prosent i 2016. Daglig røyking blant unge under 25 år er nå på under 10 prosent. Ingenting tyder på at e-sigaretter har vært viktig for å få til dette.

E-sigaretter kommer i mange varianter. Fellestrekket er at en væske varmes opp til å gi en damp med ulike stoffer som inhaleres av brukeren. Dette inkluderer tungmetaller, kreftfremkallende kjemikalier og smakstilsetninger for å gjøre produktene attraktive.

Mangel på kunnskap om hva de enkelte produktene inneholder, i hvilke doser og hvordan stoffene påvirkes av oppvarming før de inhaleres, gjør at forskere og brukere har liten mulighet til å vurdere hvor skadelig de enkelte e-sigarettene er. Dokumentasjon på mulige uheldige langtidshelseeffekter vil ta lang tid.

Fra damping til røyking?

Avhengighet er et problem også ved e-sigaretter. Læringssenteret i hjernen som bidrar til avhengighet, påvirkes av nikotin og andre stoffer som for eksempel mentol. Avhengighet kan føre til senere bruk av andre stoffer, og barnelegetidsskriftet Pediatrics kalte nylig e-sigaretter en «envis gate til røyking og nikotinavhengighet for unge».

Videregående elever som hadde brukt e-sigaretter siste måned hadde syvdoblet risiko for å begynne å røyke senere, mens røyking ikke økte sannsynligheten for bruk av e-sigaretter.

Tobakksindustriens markedsføring rettet mot mulige brukergrupper er godt kjent. Et forbud mot reklame for tobakkssurrogater vil ikke stoppe aktiv markedsføring gjennom sosiale medier, utenfor myndighetenes kontroll. I USA gikk en e-sigarett-produsent fra en beskjeden markedsandel ved oppstart i 2015 til 40–50 prosent av e-sigarettsalget i USA 2017, hovedsakelig ved å rette innsatsen mot unge gjennom ulike sosiale medier som Twitter, Instagram og Youtube.

Gambler med unges helse

Nye trender plukkes raskt opp, særlig av unge.

I USA er unge, tidligere ikke-røykere i mye større grad e-sigarettbrukere enn voksne. I 2018 oppga 21 prosent av elever på high school i USA (14-18 år, tilsvarer 9. klasse – 2. år i videregående skole i Norge) at de hadde brukt e-sigaretter eller annen damping siste 30 dager. Ferske tall viser videre økning til 27,5 prosent blant tenåringer, mens tall fra 2017 viste under 3 prosent bruk hos voksne i USA. Det er liten grunn til å tro at dette vil utvikle seg annerledes hos oss.

E-sigaretter gjelder derfor de unges helse. Det er hos dem bruken vil øke mest. Å bruke udokumentert røykeavvenning hos eldre røykere som argument for å tillate e-sigaretter, gir da lite mening. Røyking er på vei ut. Vi trenger ikke å få inn e-sigaretter.

Med det vi vet, og særlig med alt vi ennå ikke vet om effekter av e-sigaretter, må vi spørre oss: Er det greit å legge til rette for at våre unge starter med e-sigaretter? Vi mener svaret er et klart nei!

Samfunnet kan forebygge helseskade gjennom politiske virkemidler der dette er rimelig. Vi oppfordrer innstendig myndighetene om å innføre forbud mot salg av e-sigaretter. Og vi oppfordrer bloggere, youtubere og andre influensere til å stå imot og ikke la seg bruke av produsentene til å fremme bruken av e-sigaretter.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter