Vi som helsepersonell trenger all den hjelpen vi kan få fra folket | Ingrid Frøshaug
Vi er avhengig av både forståelse fra, og samarbeid med, det norske folk. Det er alvor nå.
Fra å stå i stormen på jobb til å komme hjem å se hva folk legger ut på sosiale medier, kan oppleves provoserende for oss som forsøker å holde Helse-Norge oppe.
Folk som ikke vet hva de skal finne på, folk som irriterer seg stort over karantenen, de som henger med venner, går på butikken eller hater livet med hjemmekontor. Som en del av førsterekken er det vi som møter pandemien daglig.
Vi utsettes for smitte og isoleres fra venner og familie. På lik linje med alle andre i karantene.
Forskjellen er at vi er utslitt etter arbeidsdagen og har kanskje ikke overskuddet til å ta den telefonen til mamma, pappa, en venn for litt trøst, en utblåsning eller bare for litt sosialisering.
Det er lange og stressende dager.
Brenner for å hjelpe
Så hvorfor velger vi å stå i det? Profesjonen vår gir oss stolthet. Vi hjelper mennesker i en sårbar situasjon. Vi brenner for å hjelpe!
Det er krevende, frustrerende og hektisk å jobbe, og det tar ikke slutt om en uke. Dette er bare begynnelsen.
Legevakten jobber nå på spreng for å få dekket behovet for testing, og etterspørselen blir ikke mindre med dagene som går.
Det er nå begrenset med helseressurser, og vi må tenke lenger enn vår egen nesetipp og ligge i forkant. Derfor trenger helsepersonell trenger all den hjelpen vi kan få fra folket.
Oppretthold karantenen, vask hendene, ikke hamstre, vis hensyn, og hold avstand!
Ikke ring oss ned
Disse tiltakene er enkle og hjelper oss å bremse denne pandemien før de svakeste i samfunnet blir for hardt rammet. Som helsepersonell kan vi havne i situasjoner hvor vi må velge hvem som eventuelt skal få leve. Heldigvis er ikke dette realiteten på norske sykehus i dag, og forhåpentlig kan vi unngå samme utvikling som vi har sett i andre land. Men da er vi nødt til å forberede oss på det verste.
Vi er avhengig av både forståelse fra, og samarbeid med, det norske folk. Det er alvor nå. Følger man ikke regler fordi man «kjeder seg», har man ikke forstått konsekvensene.
Våre retningslinjer handler verken om hudfarge, kjønn eller status i samfunnet.
Ikke ring oss ned slik at livsviktige telefonlinjer blokkeres. Alt av hva man skulle trenge å vite, står på FHI, i form av både tekst og videoer, på ulike språk.
Det er forståelig at folk ønsker informasjon, at de er redde for seg selv og sine nærmeste. Det er vi alle. Spesielt med dette samfunnet vi har levd i nå, hvor alt er tilgjengelig og tilrettelagt for oss når vi måtte ønske det.
Likevel er den ekstreme pågangen på telefonene uvirkelig.
Hvorfor får ikke den usynlige smitten mer oppmerksomhet? | Lars Vatten
Klarer seg fint uten legehjelp
Her kommer min bekymring, og mange andres: Den bortkastede tiden man bruker på å stå i telefonkø for å få vite at man ikke blir testet, går på bekostning av tiden til noen andre som kanskje ringer for annen akutt sykdom. Hva skjer med dem?
Har man korona, så har man korona. Da er det hjemmeisolasjon som gjelder. Hva med dem som ringer inn for akutte brystsmerter, en bilulykke, foreldre som ringer for å rådføre seg om sine barn ved kramper, eller nyoppdaget allergi som trenger akutt helsehjelp? Hva skjer når de ikke kommer gjennom?
Vi har både koronatelefon, 116117, og ikke minst 113. Men det er noen som ringer alle numre for å finne svar på sine spørsmål angående korona.
Man føler kanskje at man har behov for akutt helsehjelp om man har korona, dette kan vi takke noen av medienes oppslag for. Men realiteten er at de aller fleste av oss klarer seg fint uten legehjelp.
Tilhører man en av risikogruppene, er saken en annen, men de aller færreste trenger å oppsøke legevakten kun for å få bekreftet at de skal i hjemmekarantene.
Sårende kommentarer
Det er noen som møter opp uten avtale, i frustrasjon og redsel. Vi får provoserende og sårende kommentarer slengt i ansiktet. Dette går på bekostning av kapasiteten i det norske helsevesenet.
Ja, kanskje du har en viktig stilling i et firma, og det er viktig for deg å få avkreftet at du er koronasmittet for at du skal få utføre jobben din. Jeg hører hva du sier. Men hva har det å si for resten av landet om vi ikke har et samfunn og et helsevesen som fungerer? Hvor viktig er det da?
Det finnes dem som nekter å flytte seg før de er blitt testet og i et desperat forsøk skjeller oss ut der vi står og forsøker å utføre vår samfunnstjeneste.
Roping og stygge utsagn preger dagene, og det tar på. Spesielt etter mange og lange dagers arbeid.
Kyniske medier
Andre som ikke har latt oss jobbe i fred, er mediene. Testingen foregår ute, og mediene utnytter at våre pasienter oppholder seg utenfor legevaktarealet. Der kan de ta bilder, uten tillatelse fra oss. Det er skremmende hvor kyniske noen kan være i en slik krise som hele Norge nå står i.
For at vi skal kunne ta vare på dine kjære, er det de valgene du og jeg nå gjør som enkeltpersoner, som er det viktigste. Du har et like stort ansvar som oss i helsevesenet. Vi må jobbe sammen.
En dødelig miks av resistente bakterier og koronavirus kan være årsaken til de høye dødstallene i Italia | Erik Martiniussen
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
