Debatt

Kort sagt, lørdag 23. november

  • Debattredaksjonen

Domstolene. Nasjonalpark i Østmarka. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nei, Stanghelle, domstolene styres ikke av «politiske forventninger»

I mandagens Aftenposten angriper Harald Stanghelle domstolene, men på sviktende grunnlag.

De undertegnede har vært tydelige på at EØS-skandalen skyldes en omfattende systemsvikt. Det tar domstolene sin del av ansvaret for. Det er ennå tidlig, men forhåpentlig får vi et klarere bilde når både granskingsutvalget og kontroll- og konstitusjonskomiteen har avsluttet sitt arbeid.

Stanghelle finner på sin side grunnlag for å trekke paralleller til blant annet rettsoppgjøret etter krigen og feilaktige incestdommer på 90-tallet og fremholder at EØS-skandalen er et eksempel på at domstolene «har sviktet i en ekstraordinær situasjon».

Vi ser ikke at sistnevnte sak har funnet sted i noe som kan betegnes som en ekstraordinær situasjon. Stanghelles begrunnelse synes å være postulater om at «trygdeeksportens farer er opplest og vedtatt», og at bak dette «spøker frykten for at velferdsstaten undergraves».

Med dette som bakgrunn mener Stanghelle at dommere havner i en «ubevisst lojalitetskonflikt» som kan svekke den kritiske sansen til det som kommer fra forvaltning og påtalemakt.

Mener Stanghelle virkelig at dommere, i en rekke ulike domstoler og over flere år - mer eller mindre «bevisst» - urettmessig har straffedømt personer for trygdebedrageri, for å være «lojale» mot politiske signaler om redusert trygdeeksport?

I så fall kjenner Stanghelle norske dommere og norsk rettskultur svært dårlig.

Det begås feil i dømmende som i all annen menneskelig virksomhet. Et ufeilbarlig rettsvesen må være et ideal for en rettsstat, men kan vanskelig bli mer enn det. Herfra er det et svært langt skritt til et rettsvesen som setter til side borgernes rettssikkerhet for å tilfredsstille ulike politiske signaler og prioriteringer. Et slikt rettsvesen har vi ikke i Norge. Det tror vi egentlig også Stanghelle vet.

Håvard Holm, president i Norges Juristforbund, og Wiggo Storhaug Larssen, leder i Den norske Dommerforening


Nasjonalpark i Østmarka: Foregriper politisk seier?

Spørsmålet er ikke lenger om, men når det blir nasjonalpark i Østmarka, konkluderer klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Dette er ren politikk som går på tvers av faglige konklusjoner.
Miljødirektoratet har fått i oppdrag å starte verneprosessen for Østmarka. Føringen for prosessen tilsier at veier og demninger i området skal opprettholdes. Aftenposten skriver at naturreservatene kanskje vil innlemmes, kanskje ikke.
NORSKOG stiller seg undrende til konklusjonen om at Østmarka skal vernes. Miljødirektoratet konkluderte i mars med at det er en forutsetning for vern til nasjonalpark at veier og demninger tilbakeføres og de to eksisterende naturreservatene inkluderes. Elvestuen går nå imot de faglige kriteriene gitt av eget direktorat.
NORSKOG mener at skogvern må baseres på et solid faglig og juridisk grunnlag, ikke på politisk populisme. Hvis ikke svekkes tilliten til alle kommende verneprosesser. Miljødirektoratets oppdrag må derfor omfatte en grundig analyse av det faglige og juridiske grunnlaget for et vernevedtak. Miljødirektoratets anbefaling om å inkludere de to reservatene i nasjonalparken øker prosjektets troverdighet, men gir et svakere vern for områdene med størst verneverdi i Østmarka.

Arne Rørå, administrerende direktør, NORSKOG


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Domstolene

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 19. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, søndag 18. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 17. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 16. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 15. oktober