Er Tolley-dommen uten betydning for trygdeskandalen? | Eriksen og Ikdahl

Arbeids- og sosialministeren avfeier relevant dom fra EU-domstolen i trygdeskandalen. Konsekvensen kan blir nye rettsskandaler som følge av feiltolkning av EØS-avtalen.

Faren for at feiltolkning av EØS-avtalen kan føre til nye rettsskandaler gir grunn til å kommentere Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglies svar på spørsmål om den såkalte Tolley-saken.

På spørsmål om hvorfor dommen i saken om den britiske kvinnen Linda Tolley ikke ble nevnt av Hauglie i hennes redegjørelse om trygdeskandalen for Stortinget 5. november, har Hauglie svart med å avvise at Tolley-dommen var relevant.

Dette til tross for at trygdeskandalen er utløst av at Nav har stilt krav om at man må oppholde seg i Norge for å motta ytelser. Både domspremissene og selve konklusjonen i Tolley-dommen sier at EUs trygderegler er til hinder for å gjøre et slikt krav om opphold på en stats område til et selvstendig vilkår for rett til trygdeytelser.

Brukte dommen som argument

Fordi den norske regjeringen leverte et innlegg i Tolley-saken, fikk også regjeringen dommen tilsendt etter at den falt 1. februar 2017. Gjennom dommen fikk Hauglies departement klar beskjed om at det ikke var anledning til å stille krav om opphold i Norge for å motta trygdeytelser. Likevel la departementet frem lovforslag som videreførte nettopp slike krav. Navs praksis fortsatte frem til det ble slått full retrett i høst – mer enn to og et halvt år etter regjeringen mottok Tolley-dommen.

I høst har Arbeids- og velferdsdirektoratet i et brev til Hauglies departement 27. oktober, brukt Tolley-dommen som et relevant argument for å underbygge at Navs egen praksis har vært feil.

Oppsiktsvekkende

På tross av de klare uttalelsene i Tolley-dommen har Hauglie ved to anledninger avfeid dommens betydning: I Stortingets ordinære spørretime 20. november 2019 viser Hauglie til at «vi mener at dommen ikke er relevant for den problemstillingen vi står i nå». Til kontroll- og konstitusjonskomiteen skriver Hauglie 28. november at «Dommen gjaldt ikke forståelsen av uttrykket opphold i den nye forordningen artikkel 21».

Det er oppsiktsvekkende at statsråden, overfor Stortinget, avfeier at Tolley-dommen er relevant for problemstillingen i trygdeskandalen etter at Nav har brukt dommen som et relevant argument i den grundigste juridiske redegjørelsen som til nå er offentliggjort i saken. Begrunnelsen Hauglie gir for at Tolley-dommen ikke er relevant, er også bemerkelsesverdig.

EU-domstolen tolker regelen

I Stortinget viser Hauglie til at «Norge og Nav har praktisert regelverket korrekt når det gjelder permanent flytting. Det er ikke det som er stridens kjerne nå. Det er hvordan man skal behandle dem som bor i Norge, men som oppholder seg midlertidig i andre land.» Ser man på de underliggende fakta i saken, kan det se ut som statsråden har et poeng.

Tolley-saken oppsto fordi Linda Tolley mistet trygdeytelser etter å ha flyttet permanent fra Storbritannia til Spania. Dersom statsrådens svar til Stortinget bygger på dette umiddelbare inntrykket, er det imidlertid grunn til bekymring. Det ville vitne om mangel på kunnskap om EU og EØS-rett i departementet dersom Tolley-saken ble avfeid fordi de underliggende fakta i saken er annerledes enn i trygdeskandalen.

Jurister med kunnskap om EU og EØS-rett vet godt at det ikke er sakens fakta som først og fremst har betydning i saker hvor nasjonale domstoler forelegger tolkningsspørsmål for EU-domstolen, slik som i Tolley-saken. Det som har betydning i slike saker er hva EU-domstolen sier om EU-rettens innhold. EU-domstolens oppgave er i slike foreleggelsessaker å uttale seg om rettstilstanden, ikke å anvende rettsreglene på konkrete saksforhold. Slik prøver man å sikre at EU-retten forstås og brukes likt i EUs medlemsland. Og for å sikre en slik rettsenhet er det velkjent at EU-domstolen ofte formulerer rettssetninger med rekkevidde utover den konkrete saken de behandler.

Regjeringen fikk beskjeden i februar 2017

I Tolley-saken fastslo altså EU-domstolen at EU-retten ikke bare hindrer stater fra å stille krav om bosted på medlemsstatens område, men også at den hindrer stater fra å stille krav om opphold, slik Nav tidligere har praktisert.

Ifølge EU-domstolen var slike oppholdsvilkår uforenlig med bestemmelsen om retten til trygdeeksport i artikkel 22 i trygdeforordning 1408/71. Fordi artikkel 22 i den tidligere trygdeforordningen er en forløper til artikkel 21 i trygdeforordning 883/2004, er Tolley-dommen også relevant for tolkningen av artikkel 21.

Det følger også av andre kilder at oppholdskrav er uforenelig med EUs trygderegler. Regjeringens involvering i Tolley-saken har derfor først og fremst betydning for den norske trygdeskandalen fordi beskjeden i dommen om at oppholdskrav var uforenelig med EU-retten, må ha nådd frem til departementet lenge før Navs praksis ble lagt om og trygdeskandalen erkjent. Det er grunn til bekymring for nye rettsskandaler når departementet fortsatt ikke anser denne beskjeden fra EU-domstolen for å være relevant for den norske trygdeskandalen.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter