Debatt

Kort sagt 12. september

Dagens korte debattinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Mange skoler og kommuner lykkes i å legge til rette for daglig fysisk aktivitet for elevene, skriver Aina Stenersen, leder i Oslo Frp.

Naturen som klasserom

Regjeringen foreslår i stortingsmeldingen om friluftsliv at «Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge».

Å implementere dette innenfor allerede eksisterende timetall og rammer til skolene er mulig, da dette er noe flere skoler allerede har gjort. Korrelasjonen mellom inaktivitet og dårlig helse er signifikant, og fysisk aktivitet representerer en svært viktig forebyggende faktor. Sunne og gode vaner bør innarbeides i tidlig alder, og en av de arenaene der man kan bidra til sunne vaner er skolen.

Trudvang skole i Sogndal er et godt eksempel. De innførte 60 minutters lærerstyrt aktivitet hver dag, parallelt med at en også fulgte en kontrollgruppe et annet sted. Resultatet var at barna involvert i prosjektet på Trudvang fikk en betydelig bedre utvikling i risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer og fysisk form sammenlignet med barna i kontrollgruppen. I tillegg la rektoren ved skolen vekt på at det beste med undersøkelsen var resultatene knyttet til læringen, og at elevene nå lærte mer fag.

Det er viktig å minne om at det er et stort lokalt handlingsrom i skolen, som kan bidra til at elever blir mer aktive og utvikler gode vaner. Mange skoler og kommuner lykkes i å legge til rette for daglig fysisk aktivitet for elevene.

Aina Stenersen, leder, Oslo Frp

Nytt Høgre-åtak på nynorsk

Partiet Høgre har lenge leita etter gode måtar å ta knekk på nynorsk gjennom skulepolitikken. Sist gjorde Kristin Clemet gode forsøk.

Tydeleg nok synest partiet det ikkje har lykkast godt nok. Nå vil statsråd Torbjørn Røe Isaksen ta kvelertak ved å redusere den merksemd, les timetal, som sidemålet bør få. Kanskje kan det endeleg lykkast?

Kristian Fossheim, professor em NTNU. tidlegare preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab

Den tunge veien tilbake til Nigeria fra marerittet i Europa

Vi leste med interesse May-Len Skilbreis kronikk «Slik kan man få vellykket retur av nigerianere» i Aftenposten 30. august. Den samme uken var vi i Benin City og Lagos og møtte returnerte og de lokale organisasjonene som jobber for dem der. Vårt hovedinntrykk etter reisen, er at nøkkelen til å lykkes ligger i forståelse av forholdene der jentene kommer fra, hovedsakelig Benin City.

Caritas lokalt og andre NGOer fortalte om økende rekruttering av unge fattige fra landsbygda som blir lurt av menneskehandlere. Det gjorde særlig inntrykk å høre 24 år gamle «Laura» fortelle om drømmen om moteverdenen i Milano som brast da de gateprostituerte hun ble innkvartert med i Napoli lo av henne og sminket henne opp for kvelden. Hun er nå ferdig med yrkestreningskurs finansiert av reintegreringsstøtten hun fikk, og hun er i gang med sin egen forretning. Dette er en suksesshistorie, men for veldig mange er veien tilbake tyngre.

I tillegg til forebyggende arbeid, er kursing i entreprenørskap og faktiske jobbmuligheter suksesskriteriene for en god reintegrering, sammen med forsoning med familien og skjerming fra menneskehandleren. Tett samarbeid med organisasjonene i Benin City er helt nødvendig. De returnerte vi møtte sa tydelig at langsiktig oppfølging av lokale rådgivere er det de trenger. Direkte kontakt over Skype før retur, ga tryggheten de trengte for å kunne ta det vanskelige valget om å vende tilbake til lokalsamfunnet de forlot for en falsk drøm om Europa.

Per Wenneberg, leder, innenlandsavdelingen i Caritas Norge

Nabokjerring på ville veier

Jeg har stor respekt for Frode Thuen, men i svaret hans 1. september savner jeg kritiske spørsmål.

Tenk deg at du er en oppegående dame med full jobb. Dessverre drikker mannen din litt for mye. Sønnen din Ola blir plutselig sykelig utmattet. Du kontakter leger, NAV og hjelpeapparat. Gir omsorg til alle andre, men tar ikke godt nok vare på deg selv. Du blir utbrent. Sykmeldt.

Ola får diagnosen ME. En alvorlig sykdom som rammer stadig flere unge. Skolen legger til rette for undervisning. NAV gir støtte. Noen ganger klarer Ola å være med på sosiale aktiviteter - også ferie - men han blir sengeliggende i ettertid.

Nabokjerringen hvisker om den late gutten som orker å spille data, men ikke å gå på skolen. Hun hvisker om den såkalt «slitne» moren som ikke klarer å jobbe lenger.

Hun sender melding til barnevernet. Kontakter familiens lege. Gutten er lat. Moren er ikke er sliten på ordentlig. Og var det ikke noe med narkotika? Hun kontakter NAV. Null respons. Det skal god dokumentasjon til for å få innvilget støtte når man har ME.

Hvorfor roses nabokjerringen opp i skyene av Thuen? Ikke én gang gis det rom for at gutten kan være syk eller mor utbrent. Eller at hjelpeapparatet faktisk har rett.

Husk: Det er en tynn linje mellom en nabokjerring og et bygdedyr.

Monica Lien, forfatter

Forvrengt bilde av matproduksjonen

Situasjonen i verden når det gjelder sult og feilernæring er alvorlig, og store miljøproblemer truer matproduksjonen. Det er behov for saklig og faktabasert debatt om hvordan disse utfordringene bør møtes. Dessverre bidrar ikke Bjørn Lomborg til det gjennom sitt frontalangrep på økologisk landbruk i Aftenposten 31. august.

Selv om 800 millioner mennesker sulter, så produseres det mer enn nok mat til langt flere enn dagens befolkning. Mye går imidlertid tapt og mye brukes til biodrivstoff og fôr. Omtrent 70 prosent av maten produseres av småskala matprodusenter. Mye av denne produksjonen er økologisk eller tilnærmet økologisk. Et variert småskala landbruk er langt mer produktivt pr. arealenhet enn det industrielle landbruket. Det er også store muligheter for store økninger i økologisk og andre former for bærekraftig småskala matproduksjon. Flere studier av millioner gårder viser at en ved å ta i bruk agroøkologiske og andre former for bærekraftige dyrking med lite eller uten bruk av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler, kan mer enn doble avlingene.

Grunnlaget for fremtidig matproduksjon ødelegges i et skremmende tempo og omfang. Det er helt nødvendig å legge om til bærekraftig produksjon for å fø fremtidens generasjoner.

Aksel Nærstad, internasjonal koordinator, More and Better Network

Presidentvalgkampen, en stor sorg

Som en av de mange nordmenn av min generasjon med en grunnleggende positiv innstilling til USA, opplever jeg høstens valgkamp som en gedigen skuffelse, ja, en stor sorg. Vel er vi vant til litt av hvert i amerikanske valgkamper, men årets utgave overgår alt i tomhet og vulgaritet.

Det mest skremmende er ikke kandidatenes utfall mot hverandre, men at måten valgkampen utkjempes på, bryter ned amerikanernes tillit til eget system og, ikke minst, omverdenens tillit.

Hvordan kan vi fortsette å tro at USA bør spille en ledende rolle i verden, når alternativene som leder, er en ignorant pøbel og en politiker i finansfyrstenes lommer. Kampen står ikke primært mellom to presidentkandidater. Kampen står om det amerikanske systemet.
USA er fullt av motsetninger. Å forsterke disse motsetningene og sette ulike befolkningsgrupper opp mot hverandre, slik Donald Trump gjør, er å appellere til de sletteste instinkter som fremmedfrykt og rasisme.
Donald Trumps krisemaksimering skaper grobunn for den oppfatning at USA er gjennområttent. Det rammer amerikanernes tro på en bedre fremtid, noe som har vært bærebjelken i det amerikanske samfunnet.

Det amerikanske system har overlevd mange kriser. Alvorligere enn alle disse krisene, er imidlertid årets presidentvalgkamp. Det er vanskelig å se at USA, uansett utfall, vil komme ut av den uten et betydelig svekket omdømme, både i egne borgeres og omverdenens oppfatning.

Tor Strand, tidligere USA-korrespondent for NRK

Felles dugnad for fremtidens redningstjeneste

Takk for at du deltar i debatten om frivillig beredskap, Gjermund Hagesæter (Frp). Sammen kan vi sikre fremtidens redningstjeneste. Vi har aldri tvilt på at vår innsats verdsettes. Men for vår del handler det nå om færre festtaler og flere konkrete tiltak.

Svaret fra statssekretær Gjermund Hagesæter, er delvis nok en festtale. Opplistingen av Regjeringens tiltak bekrefter vår virkelighetsbeskrivelse: Dyre tiltak som for all del er viktige, men de enkle tingene som gir en bedre grunnberedskap mangler.

Utviklingen i redningstjenesten står stille, og stemmen til dem med erfaring fra feltet er fraværende i omorganiseringen som pågår. Vi ber om å få bidra.

Slik kan vi sikre fremtidens redningstjeneste:
I tre år har en samlet frivillig redningstjeneste bedt om at vi må sette oss ned sammen for å se på rammevilkårene våre. Ikke bare penger, men også hvordan vi øver, samhandler og organiseres mot arbeidslivet. Vil Hagesæter være med på det?

I tillegg er både Politiet, Forsvaret og Sivilforsvaret i endring. Bør man ikke da se på hvordan dette påvirker den daglige beredskapen lokalt?

Ida Kroksæter, kommunikasjonsrådgiver, Norsk Folkehjelp

Les mer om

  1. Debatt