Johan Galtung underminerer egen troverdighet ved å legitimere antisemittiske teorier | Rune Berglund Steen, Shoaib Sultan

I programposten Fakta på lørdag 24. oktober fortsatte Galtung prosjektet med uklok høyttenkning om jøders rolle i verden.

Johan Galtung gjorde nazistenes forståelse av jøders maktsituasjon før Holocaust til sin egen: Jøder hadde «et sterkt grep» om økonomi og kultur, mens tyskerne primært dominerte det politiske og det militære. (Her kan du se tv-programmet)

Grov forenkling

Dette er en grov forenkling hvis man vet noe om Tysklands kulturliv på den tiden. At jøder deltok i den økonomiske sektoren og at noen jøder hadde prominente roller, er likeledes svært langt fra ensbetydende med at de nærmest skulle ha kontrollert den.

Det kan være greit å huske at jødene utgjorde mindre enn én prosent av befolkningen før Holocaust, en halv million av cirka 67 millioner mennesker. Å tillegge dem så stor makt, tenderer mot en mytisk fremstilling.

Det er snakk om en stereotypi som er nødvendig for at virkeligheten skal passe med Galtungs konklusjon, nemlig at løsningen ville vært «positiv diskriminering» av majoritetstyskerne, for å gi dem større økonomisk og kulturell makt. Herre min hatt.

Risikerer bekreftelse

Galtung forklarte videre at hans poeng med å anbefale det antisemittiske konspirasjonsskrivet «Sions vises protokoller», er at jøder må unngå å leve opp til fordommer av den typen som er nedfelt her.

Galtung snakket i denne sammenheng om det amerikanske firmaet Goldman Sachs, slik han har gjort før, og som han synes å mene er et relevant eksempel på problematisk jødisk makt.

I praksis betyr dette «rådet» at jøder bør være varsomme med å søke økonomiske eller kulturelle posisjoner, siden det i gale menneskers hoder kan bekrefte en (vanvittig) fordom.

Husk det, jødiske forfatter, hvis du vurderer å skrive en god bok. Og husk det, jødiske næringslivsleder, hvis du tenker det er godt for samfunnet å ansette folk: Du risikerer å bekrefte ekstremisters verste tanker om deg.

Burlesk fremstilling av jøder

Uansett fremstår dette som en taktisk retrettposisjon for Galtung. Som Galtung skrev om «Sions vises protokoller» på nettstedet sitt for noen få år siden, i oktober 2012: «read them as a guide to our world and judge for yourself».

Det er ingen antydning her til at han mente dette som et velment råd til jøder – tvert om. Man forstår først hvor vanvittig denne anbefalingen er hvis man faktisk leser skrivet.

«Sions vises protokoller» tilbyr ikke subtil argumentasjon, for å si det slik. Det er tvert om vilt, nærmest burlesk, i sin fremstilling av jøders ondskap.

Dette er dessverre heller ikke de eneste gangene Galtung har tenkt høyt om jøder. Tidligere har han blant annet lånt absurde «fakta» om jødisk mediemakt i USA fra den kjente nynazistiske ideologen William Pierce. Overdrivelsen av jøders makt i verden går med andre ord igjen.

Uklart og dårlig tenkt

Han har også anbefalt bøkene til Erik Rudstrøm, en norsk forfatter som bygger videre på «Sions vises protokoller», og som trekker inn både Arbeiderpartiet og Frimurerlosjen i en teori om hvordan jøder søker å styre verden.

I sine teser om 22. juli (krever innlogging) trakk Galtung fram Breiviks tilknytning til frimurerlosjen (som innen antisemittisk mytebygging gjerne knyttes opp mot jødedommen), og gjorde et tåkete poeng av at Breivik ikke var antisemitt, men «filo-semitt». Det er uklart tenkt og dårlig tenkt på én og samme gang.

Hold for nesen og styr unna

Hvis det er slik at Galtung ønsker å hjelpe verdens jøder med fabuleringer som dette, slik han freidig nok påstår, håper vi sterkt at han innstiller sin hjelpevirksomhet umiddelbart.

Galtung har på alvorlig vis underminert sin troverdighet som fredsforsker ved å søke å gi legitimitet til antisemittiske teorier som har gitt verden alt annet enn fred.

Institusjoner som velger å invitere ham, bidrar til å gi fortsatt tyngde til en mann som per i dag bruker sin posisjon til å spre antisemittiske myter.

Vi vil oppfordre til at man holder seg for nesen og styrer unna.

Les også:

Les også

- Sprer klassisk antisemittisme

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på FacebookogTwitter