Debatt

Monica Csango: Jeg er jøde – jeg er Charlie

  • Monica Csango
    Forfatter og regissør

Dette året har startet veldig mørkt, både for Europa og for meg som jøde, skriver Monica Csango og sikter blant annet til terroraksjonen mot den jødiske butikken i Paris. Francois Mori/AP/NTB Scanpix

Hvorfor er det ikke trygt å være jøde i Europa? Hva har vi gjort? Hvorfor får vi ikke være i fred?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg er født og oppvokst her i Norge. Oppdratt sekulært. Da jeg var 6–7 år, fikk jeg vite at jeg var jødisk. Angrepene og drapene hos Charlie Hebdo og på den jødiske butikken i Frankrike har nok en gang fått meg til å stille spørsmålet:

Hvorfor er det ikke trygt å være jøde i Europa? Hva har vi gjort? Hvorfor får vi ikke være i fred?

Når terroristene i Frankrike går rett fra å angripe en redaksjon til å plukke seg ut et jødisk mål, kan jeg ikke annet enn å tenke at dette er rent hat og pur antisemittisme.

Monica_original-3zMjZs9nB3.jpg

Jeg blir rammet av en bunnløs fortvilelse. Hva har de franske jødene gjort som gjør at terroristene synes det er helt naturlig å angripe jøder?

Et år med antisemittisme

Terroristene er ikke alene. En gjennomgang omtalt i The International Business Times viser at 40 prosent av all hatkriminalitet i Frankrike i 2013 var rettet mot franske jøder. Og i en oppsummering av antijødiske hendelser i 2014 konkluderernettstedet tablet.com slik:

Den skremmende virkelighet for Frankrikes jøder: Et år med antisemittisme, vold og provokasjoner i Frankrike.

De franske jødene teller rundt 500.000 mennesker av en samlet fransk populasjon på rundt 65 millioner.

Bare i 2014 valgte 7000 franske jøder å forlate landet på grunn av stadig vanskeligere kår. Etter de siste dagers hendelser er det grunn til å tro at dette tallet blir mangedoblet.

De pårørende etter drapene i koscherbutikken har valgt ikke å gravlegge de døde i Frankrike, men i Israel. Bare det er en klokkeklar beskjed til de franske myndighetene: «Vi føler oss ikke velkomne her.»

«Jøde» blir brukt som skjellsord på linje med «hore»

Men hva med Norge? Det norske jødiske miljøet teller bare rundt 1500 personer. Men heller ikke de norske jødene får være i fred. For å friske litt opp i hukommelsen:

  • I 2006 ble det skutt mot synagogen i Oslo.
  • Jødiske barn i skolene blir jevnlig hetset.
  • Den jødiske gravlunden i Oslo blir jevnlig tilgriset av hakekors og skjellsord.
  • «Jøde» er i norske skolegårder et skjellsord som brukes på lik linje med «hore».
    Hva med meg? Jeg har bestemt meg for at jeg skal slutte å være redd, det kan jeg ikke tillate meg. Men jeg har opplevd å intervjue folk som blir svarte i øyene når ordet jøde blir nevnt. I fjor, lenge før jeg ble aktiv i den offentlige debatten, vurderte jeg å ta navnet mitt ned fra ringeklokken min.

Det er slike tanker jeg har. Og jeg ville være en løgner dersom jeg sa at disse tankene ikke har sveipet hodet mitt igjen. Men hvor skal vi da, Norge?

#jegerjøde

Dette året har startet veldig mørkt, både for Europa og for meg som jøde. Hva synes dere vi skal gjøre?

Skal vi late som ingenting og håpe at det går bort dersom vi ikke sier noe? Late som det ikke har hendt?

Eller står dere sammen meg på Youngstorget en dag i februar og roper sammen med meg: #JeSuisJuif – #jegerjøde?

Twitter: @mcsango

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Debatt
  2. Antisemittisme
  3. Charlie Hebdo
  4. Jødehat
  5. Terror

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Tre politibetjenter skutt i Paris – etterlyst mann pågrepet

  2. KULTUR

    Essay: Frankrike romantiserte islamismen altfor lenge | Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

  3. DEBATT

    «Drep jødene!» | Monica Csango

  4. VERDEN

    Redaktøren i USAs fremste jødiske nyhetsmagasin: «Hva er det Trump har gjort med oss?»

  5. KOMMENTAR

    Jødehatet lever. Det angår også deg.

  6. KOMMENTAR

    75 år etter Auschwitz blomstrer jødehatet. Vi har sviktet i å bekjempe det.