Debatt

Bare gode venner? | Kjetil Rolness

  • Kjetil Rolness
Aftenpostens politiske redaktør, Trine Eilertsen (til venstre), studerte ved Handelshøyskolen i Bergen mens Christine Meyer var stipendiat der og Victor Norman var en av de profilerte professorene, skriver Kjetil Rolness (i midten).

Hvorfor er Aftenposten så påfallende lite kritisk til SSB-sjef Christine Meyer?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

På onsdag, da Christine Meyer ble innkalt på teppet for andre gang hos finansminister Siv Jensen, publiserte Aftenposten sin tredje leder- og kommentarartikkel til støtte for den skadeskutte SSB-sjefen.

Meyer har vært tydelig om sitt eget syn på innvandring. Men dette må ifølge Aftenposten «ikke tolkes som et ønske om å legge ned statistikken», det var bare en «utaktisk» uttalelse. Meyer har mistet tillit, og endringene i SBB burde vært bedre forankret, men intet «konkret» tyder på at Meyer har handlet på grunnlag av sine politiske preferanser. Derfor bør hun forbli i stillingen, mener avisen.

Lederartikkelen tar lett på de store, interne protestene mot de omfattende endringsprosessene, en type prosesser som faktisk Meyer selv advarte mot i sin egen forskning for 12 år siden. Og nevner ikke at en innvandringsavdeling på fem årsverk flyttes til Kongsvinger, noe som vil rasere kompetansemiljøet.

Her er Aftenpostens lederartikler om SSB:

Les også

  1. Aftenpostens lederartikkel 8. november: Endringene i SSB må forankres bedre

  2. Aftenpostens lederartikkel 30. oktober: Konspiratorisk om SSB

Stigmatiserende statistikk?

Aftenposten velger også å se bort fra at Meyer siden 2015 har trenert utarbeidelsen av kriminalstatistikk på landbakgrunn, at hun har kalt innvandringsregnskapet et «sårt punkt», og at hun i NRKs Politisk Kvarter forrige uke advarte mot «forskning og statistikk som potensielt kan stigmatisere grupper». Noe som i praksis betyr at SSB-lederen er redd for visse typer tall og åpner for at det finnes politiske grunner til å la dem ligge i mørket. Look to Sweden.

SSB-sjef Christine Meyer på vei til møte med finansminister Siv Jensen (Frp).


I en lederartikkel 30. oktober fastslo Aftenposten at det er «konspiratorisk» å tro at avskiltingen av Holmøy som forsker har noe med Meyers innvandringssyn å gjøre. Anklagen om en konspirasjonsteori ble gjentatt i en kommentar 2. november. Den var skrevet av avisens politiske redaktør, men kunne vært signert SSBs kommunikasjonsavdeling.

Les også

Les Trine Eilertsens kommentar: Hva skal vi med SSB?

Her refererte Trine Eilertsen positivt til alle kilder som uttrykte støtte til omorganiseringen og skepsis til Holmøy. Og like negativt til alle som kritiserte ledelsens linje. Olav Bjerkholt, som har jobbet som sjef i SSBs forskningsavdeling i mange år, har skrevet bok om avdelingen. Han sier byrået er utsatt for et «politisk kupp». Eilertsens eneste kommentar til denne oppsiktsvekkende uttalelsen lød slik: «Han sluttet i SSB for 21 år siden.» Og hun avsluttet med å be oss «stoppe opp nå og vente på at statistikklovutvalget sier sitt om byråets rolle i fremtiden».

Jeg kan ikke huske noe annet tilfelle der en fremstående representant for den frie presse i Norge ber oss om å innstille oppmerksomheten og debatten om en pågående, kontroversiell sak, fordi vi må vente på et utvalg!

Politikk og statistikkfaglig skjønn

Aftenpostens tendensiøse linje i denne saken står i sterk kontrast til VGs politiske redaktør, Hanne Skartveit, som avviser Meyers begrunnelse for å unngå «stigmatiserende» tall: «Hun påstår at hennes skepsis til innvandrerregnskap hviler på en faglig vurdering og avviser at dette handler om politikk. Det er en uforståelig uttalelse. Dette er åpenbart politisk. Det forstår alle som har fulgt med på debattene de siste tiårene.»

Hvorfor har Aftenposten så mye større forståelse for SSB-sjefens forsøk på å kamuflere en politisk preferanse som «statistikkfaglig skjønn»?

Så hvorfor har Aftenposten så mye større forståelse for SSB-sjefens forsøk på å kamuflere en politisk preferanse som «statistikkfaglig skjønn»?

Norges Handelshøyskole i Bergen.

Siden konspirasjonsteorier må unngås, skal jeg ikke spekulere over om alle de tre Aftenposten-artiklene er skrevet av Trine Eilertsen. Det har sikkert heller ingenting å si at hun studerte ved Handelshøyskolen i Bergen mens Christine Meyer var stipendiat der og Victor Norman var en av de profilerte professorene.

Senere ble Norman statsråd og Meyer ble Normans statssekretær. Så ble de kjærester og ektefeller. Smilende ved siden av ekteparet under symposiet som ble arrangert til Normans ære da han gikk av med pensjon i fjor, satt Eilertsen. Hun skrev også forordet i boken som samlet 73 av Normans kronikker og uttalte seg panegyrisk om hans evner som fagmann og formidler.

Hun fortalte også til DN at de to gjør hyggelige, ikke-faglige ting sammen: «Jeg har spilt Trivial Pursuit med Victor, hvor han påførte meg noen av mine største ydmykelser. Men han er ikke så god på de rosa spørsmålene.»

Her er journalisten og maktmennesket omtrent på hyttetur sammen. Og tilfeldigvis har også Norman uttalt seg svært positivt om asylinnvandring. I september 2015 skrev han i en kronikk i DN at Norge burde ta imot 100.000 syriske flyktninger. Dette var bare snakk om «prioritering» og å være «kreativ». Dette var midt flyktningeuforien, samtidig som hans kone sa hun ville gå i demonstrasjonstog for fortsatt innvandring.

Victor Norman.

Siden har den asylpolitiske stemningen snudd i kongeriket og realismen har slått inn til og med i Sverige. Men hos Torp i NRK i januar i år gjentok Norman at vi «uten vanskelighet kan ta imot 100.000 flyktninger.» Og han spøkte bort kostnadene: «Første generasjon flyktninger er kanskje et tapsprosjekt for Norge, men det er nordmenn i første generasjon også! De første 20–25 årene er de bare en utgiftspost. Men vi synes jo ikke at det er galt å få barn av den grunn.»

Fører folk bak lyset

La oss se litt nærmere på dette: Skolegang er dyrt for det offentlige, men de aller fleste utgifter til barn må norske foreldrene bære selv. Og en nordmann som kommer i arbeid ved 25 års alderen har 40 yrkesaktive år å betale tilbake i form av skatt. En flyktning derimot, har mindre enn 50 prosent sjanse for å komme i arbeid i det hele tatt, bruker mange år på å komme i arbeid, har lavere inntekt, bidrar dermed mindre som skattyter, får mer av offentlige bidrag og ramler tidligere ut av arbeidslivet. Dessuten utløser asylanter en betydelig familieinnvandring og får selv barn.

Må man belære en høyt aktet og prisbelønt eks-professor og eksstatsråd om sånt? Man kan godt være positiv til å ta imot flyktninger av humanitære grunner, men en økonom fører folk bak lyset når han gir inntrykk av at dette ikke vil belaste velferdsstaten.
Normans innvandringsvisjon ville kostet det offentlige 430 milliarder kroner, ifølge Finansavisens regnestykke, basert på SSB-statistikk laget av Erling Holmøy. Men da er vi tilbake til det «såre punktet».

Og la oss ikke bli så konspiratoriske at vi tror ektefeller – eller venner – snakker sammen.

På Kjetil Rolness’ Facebook-side kan du følge diskusjonen mellom ham og Eilertsen.

Les også:

Lederintervju med Christine Meyer fra 2013 (da som konkurransedirektør).

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Innvandring
  2. Aftenposten
  3. Christine Meyer